11/01/2012 av Baard
19

Diskriminering, skrek Lysbakken. Og slik ble det.

Forskningsprosjektet om diskriminering ved ansettelser var omstridt allerede før det ble startet. Og med all mulig grunn.

Prosjektet går ut på å sende fiktive jobbsøknader til reelle stillingsutlysninger. Søkerne skal ha like kvalifikasjoner, men forskjellige navn; Kamran mot Andreas og Saera mot Ida.

Kamran og Saera ble innkalt til intervju i 32% av søknadene, mens Andreas og Ida ble det i 43% av tilfellene. For å jevne ut oddsene måtte altså de to med pakistanske navn sende 4 søknader der Andreas og Ida klarte seg med 3. Så er spørsmålet om dette er en stor eller en liten forskjell. Audun Lysbakken kunne ha sagt at dette er mindre forskjeller enn i andre land, men han sa ikke det: Nå er det bevist ut over all tvil at det diskrimineres i arbeidslivet, mente en sint og opprørt statsråd, og snakket i så store bokstaver at han risikerer å skremme innvandrerungdom vekk fra alt som heter utdanning – det nytter jo ikke allikevel.

Norskfødte med innvandrerforeldre har en sysselsettingsandel på 64,4 prosent (20-24 åringer). Det er rundt 6 prosentpoeng lavere enn majoriteten. Hovedårsaken til forskjellene ligger i utdanning, mener Brochmannutvalget: “Blant dem på samme utdanningsnivå er det bare moderate forskjeller mellom majoriteten på den ene siden, innvandrere og etterkommere på den andre siden. Dette kan være en indikasjon på at forekomsten av diskriminering er relativt liten, og at utdanning og annen kvalifisering er viktige tiltak for å integrere disse gruppene”, konkluderer utvalget.

Hvis alt er likt bortsett fra navnet, så skal også søkerne behandles likt, vil vel alle mene. Men alt annet er ikke likt i forskningsrapporten. Jobbsøknadene innheholder opplysninger om utdanning og prakisis, men ikke noe særlig mer. I Kamrans søknad på stilling som økonomikonsulent står det at han har gått på Manglerud videregående skole, men ikke om han er født i Norge. Han kan for den saks skyld ha kommet til landet som 16-åring. Han skriver at han behersker norsk godt, men dokumenterer det ikke. Og statistikken er i hans disfavør:

En oppegående bedriftsleder vet at det er store forskjeller i skoleresultater mellom majoritets- og minoritetsungdom, særlig når det gjelder lesing og skriving. Og ikke-vestlig innvandrerungdom gjør det dårligst. Forskjellene består oppover i utdanningssystemet, selv blant de som tar høyere utdanning. Av ikke-vestlig ungdom som har tatt høyere utdanning i Norge  svarte 30% at norskkunnskapene deres ikke var særlig gode. Dermed blir sannsynligheten ganske stor for at Kamran har dårligere kvalifikasjoner enn Andreas, og han faller ut ved første grovsortering. Det er allikevel nok søkere å ta av.

Så er spørsmålet: Hvorfor utstyrte ikke forskerne søknadene med vitnemål og karakterer slik at det fremgikk at de faktisk var like godt kvalifisert? Det vet vi ikke, for det drøftes ikke engang som en mulighet i rapporten. Men hadde de gjort det, hadde vi hatt et helt annet og mye bedre grunnlag å diskutere resultatene på. Men så hadde vi muligens hatt helt andre resultater også. Og det kanskje det som er forklaringen.

Det er 2 1/2 år siden forskningsprosjektet om diskriminering av innvandrerungdom ved ansettelse ble drøftet i Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora. Prosjektet ble oppfattet som svært etisk problematisk, ved at forskerne, Jon Rogstad og Arnfnn Haagensen Midtbøen, la opp til å sende falske jobbsøknader. Men Haagensen Midtbøen hadde svaret klart:

“Man kan spørre seg hva som er mest etisk betenkelig, å bruke metoden eller å la det være – gitt at man har mistanke om det er faktisk forekommer et betydelig omfang av diskriminering og det ikke finnes gode metodiske alternativer”.

Og da hadde han vel i grunnen også gitt konklusjonen på den rapporten som nå er fremlagt, og som Audun Lysbakken har vært ivrig medbestiller av.

PS. Bonusmateriale: Det virkelig oppsiktsvekkende i rapporten er at jenter blir innnkalt til intervju dobbelt så ofte som gutter. Kommer diskrimineringsminister Lysbakken til å følge opp det? Rekk opp hånden de som fortsatt tror på julenissen. DS

Publisert i: Blog, Utdanning
  • Kjetil Monkvik

    “Han skriver at han behersker norsk godt, men dokumenterer det ikke.”
    Det er ikke akkurat saklig kritikk av forskninga som kommer her heller.

    At NHO har behov for å mistenkeliggjøre forskningsprosjektet er skikkelig lavmål. Denne artikkelen er ikke annet enn såra stolthet.

  • Gottfried Gerkum

    Hvis arbeidsgivere ikke innkalle søkere fordi de tilhører en etnisk gruppe, da kalles dette faktisk for diskriminering. Jeg skjønner godt at enkeltindividuer blir valgt bort etter jobbinterview fordi de magler kvalifikasjoner eller egenskaper. Det er helt greit å si at et enkelt menneske ikke passer i en bedrift. Men arbeidsgivere som baserer sine innkallinger til intervju på etnisk fornavn går glipp av kompetanse.

    Norge trenger flere høyt kvalifiserte arbeidstagere. Men de sterke ressursfylle kandidater jobber heller i andre land hvor deres mangfoldkompetanse blir satt pris på, der hvor flerkulturell bakgrunn er en fordel og ikke et handicap.

    Jeg er i prosess til å finne meg en ny arbeidsplass og sender ut mange søknader nå. To ganger har jeg blitt passert av etnisk norske kandidater, som har mindre erfaring og kvalifikasjoner enn at jeg kan tilbyr til de betreffende jobber. Men det vet de arbeidsgivere ikke, jeg har ikke blitt innkalt til jobb intervju. Hadde jeg ikke hatt barn her og tilhørende ansvarsfølelse, hadde jeg for lengst gått tilbake til Nederland, der hvor jeg også var innvandrer med en lysende karriere.

    Og hvorfor skulle jeg sende dokumentasjon at jeg har gode norskkunnskaper? Selfølgelig har jeg bestått den såkalte Bergenstesten, som dokumenterer mine norskkunnskaper. Men å sende det i vedlegg er på en måte det samme som å sende et bevis over et handicap. Jeg skriver og snakker norsk mye bedre enn det kreves for Bergenstesten og i Norge pleier men å sende bare CV i vedlegg før første intervju.

    Med dette blogginnlegget skyter NHO seg i egen fot og motsier alt NHO gjør med Global Future prosjektet. For å sitere NHO om Global Future: “Talentmobilisering av høyt utdannede kvinner og menn med flerkulturell bakgrunn og gode norskkunnskaper til sentrale stillinger, lederstillinger og styreverv. Global Future skal øke bedriftenes tilgang på høyt kvalifisert arbeidskraft og mangfoldet i næringslivet.”

    Norge trenger kvalifisert arbeidskraft og dette behovet øker bare i nær fremtid. Men de resurssterke, kvalifiserte arbeidstakere har for lengst stemt med føttene og gåt til andre land. Og det skal de fortsette med hvis NHO fyrer opp med “bloggved” på hverdagsrassismens bål.

  • Baard

    Gottfried,
    Slik du beskriver deg selv høres du ut som en utmerket kandidat til det utmerkede opplæringsprogrammet “Globale Future”, som jo sikter mot de ypperste talenter.

    Husk at rasisme skrives med en s neste gang du skal slenge det mot noen. Det blir mer virkningsfullt slik.

    Mvh Baard MJ

  • Arnt

    Jeg synes kritikken av ministeren og prosjektet er på sin plass.

    Egentlig burde noen fortalt ministeren litt om livets realiteter før han tok jobben.

    De som ansetter folk vil først og fremst basere prosessen på fakta i form av CV, men utover CV’n er det altså et mangfold av faktorer som spiller inn, og en del av disse er ikke vitenskapelige på noe vis.

    Dersom man forutsetter at du har to kompetansemessig helt like kandidater vil man kjenne på andre ting, og man vil være normalt prøve å gjøre et “tryggest mulig valg”. Normalt vil man trolig heller velge en mann enn en kvinne (sorry, damer), man vil heller velge en yngre enn en eldre, men vil heller velge en nordlending enn en bergenser. I Norge vil man heller velge en “nordmann” enn en utlending. At dette skulle være rasisme, blir veldig kunstig.

    Å forvente at den menneskelige natur fullstendig skal ignoreres tilsier at man ikke har noe naturlig forhold til verden. Det er kansje ikke uvanlig for en minister av denne typen?

  • Gumle

    Hmmm.

    Det ville ha vært dokumentfalsk og straffbart om de hadde sendt falske vitnemål med søknadene, så det at de ikke sendte vitnemål forstår jeg.

    Men derifra går det nedoverbakke…
    1) Rent statistisk ligger en forskjell på 25 prosent (ikke 25 prosentpoeng) med 1800 søknader (dvs antagelig 900 falske og 900 i “kontrollgruppe”) strengt tatt innenfor feilmarginen når det var såpass mange bedrifter som svarte ved å innkalle til 1. gangs intervju. Så undersøkelsen sier ikke stort mere enn en av de “daglige” meningsmålingene der de største partiene kan fyke opp eller ned med 2-3% per måling.

    2) Om søknadene var “identiske”, som forskerene påstår (*helt* identiske kunne de neppe bli), så er det underlig om ikke de respektive HR-avdelinger og / eller saksbehandlere la merke til det, og derfor la vekk begge eller innkalte begge, nettopp fordi det ville være naturlig å anta at minst en av dem var falsk.

    3) Med så stor andel av positive svar hadde det vært artig å se hvilke bransjer det gjaldt og hvilke kvalifikasjoner forskerene tilla søkerne. For en slik positiv svarprosent er i hvert fall LANGT over hva man normalt finner i høykompetanse-bransjer.

    4) Artig! at privat sektor faktisk var “flinkere i klassen” fra et diskrimineringssynspunkt enn offentlig. Det kan tyde på at offentlig, siden de er lovpålagt å innkalle en viss andel fremmedkulturelle, bare griper en bunke og innkaller for å fylle kvoten, før de går igjennom bunken for å finne de de *ønsker* å innkalle. Mao at loven virker mot sin hensikt, og gir de fremmedkulturelle dårligere sjanser, ikke bedre. (dersom man i det hele tatt skal tillegge undersøkelsen noen verdi, ref. 1) over).

    5) I hvilken rekkefølge sendte de søknadene? For jeg går ut ifra at de ikke sendte “identiske” søknader til samme tid? Om en søknad kommer inn tidlig eller sent i prosessen kan ofte ha betydning. Om det var selv en liten overvekt av at den ene gruppen f.eks. ble sendt nær beslutningstidspunkt, så kunne det slå kraftig ut på innkallingsfrekvensen.

    By-the-way; Hørte for en del år siden en historie som godt kan være sann, selv om den forhåpentlig ikke er det, om et stort firma der HR-sjefen med visse mellomrom for å redusere arbeidsmengden bare tok halve søkerbunken og sa at “disse folkene har ufleks, og folk med uflaks har vi ikke bruk for”, hvorpå han slapp søknadene over i “reject”-kurven.

  • Gumle

    Kjapp utledning i forbindelse med 1) over.:
    25% forskjell på antallet positive besvarelser utgjør her altså ca. 5 prosentpoeng. Det interessessante blir nemlig ikke forholdstallet mellom innkalte fremmedkulturelle vs innkalte “norske” (288 vs. 387 sånn ca.), men “andel innkalte fremmedkulturelle av hele totalen” vs “andel innkalte norske av hele totalen”. Eller altså 16 vs 21,5.

  • Ivar

    Hvis jeg mottar en jobbsøknad fra noen som heter Audun Lysbakken, er det store muligheter for at jeg må diskriminere litt.

  • Øystein

    Du er vanskeleg å forstå. Du trekkjer i tvil konklusjonen om at det foregår etnisk diskriminering på arbeidsmarknaden, og du baserer dette på at forskarane hadde ein hypotese som dei ville undersøkja før dei starta undersøkinga – noko alle forskarar har og må ha for å kunne gjennomføra ei undersøking. Samtidig slår du fast at “en oppegående bedriftsleder” bør ha fordommar mot folk med utanlandske namn. Skal me forstå deg slik at det du er kritisk til, er at norske bedriftsleiarar ikkje diskriminerer nok?

    Eg går ut frå at det ikkje er det du meiner. Eg går ut frå at du meiner at etnisk diskriminering er fornuftig, men at det er frekt av Lysbakken å peika på at det skjer. Det kan eg ikkje vera samd med deg i.

    Elles anbefaler eg dagens Aftenposten. http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/Indiske-elever-best-i-klassen-6739069.html

  • Zhongying

    Baard,

    Bra at du erklærer i profilen din at alt du skriver i NHO-Bloggen står for din egen regning og risiko. Jeg synes din sarkastiske kommentar om NHOs Global Future Program og Gottfrieds norskkunskap er ufin. Du etterlyser saklige diskusjoner. Slik som du slengte kommentarer mot Gottfried er du absolutt ikke saklig.

    Ja, Gottfried er en utmerket kandidat til Global Future Program. I tillegg til mange andre kvalifikasjoner kan han også engelsk, tysk, nederlandsk og norsk. Hvor mange språk kan du? Forresten, det engelske ordet “global” skrives uten “e” på slutten.

    Mvh
    Zhongying

  • http://.. F.K

    Dette er ikke noe annet enn Norsk propaganda. Dere tenker annderledes og handler totalt kontra det dere sier. I denne artikkelen forstår jeg at dere igjen skylder på de norskfødte med innvandrerforeldre. Slik jeg forstår det så er de norske imot smarte ungdom/NYutdannede med minoritetsbakgrunn. Dette har vi vist lenge og vi fortsetter og kjempe for noe vi vil bli enten vi blir det eller ikke så skaffer vi også jobber der du ikke trenger noe utdanning. Målet er bare å jobbe for oss selv og den norske stat. Men dere er totalt imot det. Først kommer nordmannen, deretter svensken/dansken og til sist minoritetsbakgrunnen. Svenskene som ikke er født her og som ikke kan språket har 100% større sjanser enn de som er født med minoritetsbakgrunn!

  • Baard

    Til Øystein. Mitt poeng var at det ikke var mulig å lese av søknadene at Kamran og Andreas var like godt kvalifisert, både fordi Kamran kan ha kommet til Norge som 15-åring, og fordi det ikke lå ved karakterer. Dermed vil bedriftslederen bruke det han ellers har av informasjon, og det er at innvandrerungdom generelt (unntak finnes naturligvis) gjør det dårligere i utdanningsssytemet, særlig lesing og skriving.

    Jeg mener naturligvis ikke at det er greit med diskriminering, men at omfanget overdrives voldsomt.

    Mvh Baard Meidell Johannesen.

  • Baard

    Til Zhongying.
    Helt usaklig kommentar jeg hadde til Gottfried. Her gikk naturen over opptuktelsen etter at han hadde slengt ut rasismebeskyldningen sin.
    Mvh Baard MJ

  • Oxana Zhigareva

    Arrogant er et veldig godt ord, for det hvordan man svarer til kritiske bemerkninger her. Nordmenn selv gjør bestandig skrivefeil, men ingen legger merke til det.
    Dessuten, er veldig mange utlendinger mye mer kvalifiserte enn deres norske kolleger (de fleste må ta flere utdannelser og kurs etter å ha flyttet til Norge). Men de blir likevel valgt bort.
    Man snakker dessuten ikke om ungdom som går ut av skolen med store forventninger. Norsk ungdom har samme problemer med å finne en passende jobb. Man snakker om folk med jobberfaring og kompetanse.
    Jeg har selv sendt over 100 CV-er. Har vært på 4 intervjuer siden… Jeg har tilsammen 10 år høyere utdannelse, jobberfaring og snakker også flere språk. Oversendelse av vitnemål (med veldige gode karakterer dessuten) hjelper slett ikke…
    Jeg er deltaker i Global Future selv, og synes at det er et godt initiativ. Men begynner å miste tro. Programmet er ment for å gi OSS kunnskap om norsk arbeidsliv og kultur. Men det er norske ledere som egentlig bør ta kurs i kulturell mangfold og relasjoner.

  • Bjørn

    Det er mange etnisk norske godt kvalifiserte personer som sliter på det norske jobbmarkedet også, men det er sjeldent fokus på at folk over 50 regnes som “eldre” og ofte sorteres bort.

    Egentlig utrolig at man velger bort ofte ressurssterk arbeidskraft som er ferdig med småbarnsperioden og ønsker å delta i arbeidslivet.

    For øvrig begynner mange å bli veeeldig lei den sytende offermentaliteten en del legger for dagen.

  • gottfried gerkum

    Jeg er som regel veldig forsiktig med beskyldninger om rasisme, men jeg håper at jeg ikke blir misforstått og vil gjerne utdype det med noen ord. Men jeg står inn for det jeg skrev før: forsøk til å diskreditere undersøkelsen av ISF Rapporten http://www.samfunnsforskning.no/Publikasjoner/Rapporter/2012/2012-001 bidrar til en uhyggelig diskusjon om at det er greit å bedømme søkere etter etnisk tilhørighet.

    Fordi det er ikke greit. Dette er ekskludering som er ikke tillatt etter ”Den internasjonale konvensjon om eliminering av alle former for rasediskriminering” (1966)

    Sacha de Graaf presenterte på Hedmarkskonferansen i desember 2011 en undersøkelse hvor hun førte rede for at etnisk norske har gode holdninger men at de diskriminerer likevel i handlinger. Dette skjer på en ubevisst måte.

    Hvis vi bruker argumentet at innvandrerungdom presterer dårligere på PISA testresultater, så har det allikevel lite å si om leseferdigheter til den enkelte kandidaten. Jeg ønsker meg her en holdningsendring hos norske arbeidsgivere. Det er ikke greit å håndtere etniske kriterier i ”første grovsortering”. Da tar vi den ubevisste diskrimineringen et skritt videre og legitimere en institusjonell rasisme.

    Hvis det er greit, vil jeg ikke tar videre den diskusjonen og heller går tilbake til undersøkelsen og de anbefalte konklusjoner.

    Baard Meidell Johannesen tror at Lysbakkens omtale av forskningsrapporten bidrar til ” å skremme innvandrerungdom vekk fra alt som heter utdanning – det nytter jo ikke allikevel.” Jeg tror det motsatte. Og det er også min anbefaling til minoriteter. Ikke stå og sutre at du blir diskriminert, men gjør det du kan. Få deg bedre utdanning med bedre resultater. Hvis de holder med tre søknader for Andreas, da må Kamran skriver fire. Sånn er det bare.

    Samtidig ønsker jeg meg en liten holdningsendring hos arbeidsgivere, så at den ”første grovsorteringen” blir litt mer nøye. At statistikken ikke blir i disfavør til enkelte.

    Lysbakken vurderer en moderat kvotering. Da er jeg personlig helt uenig med hans konklusjon. Jeg hadde ikke trivdes med den ideen at jeg fikk en arbeidsplass bare på grunn av kvotering. Det eneste jeg vil er å bli innkalt til jobb intervju og en reel sjanse til å vise hvem jeg er. Det holder nemlig.

  • Baard

    Gottfried, jeg kan vanskelig se at kritikk mot det metodiske i undersøkelsen åpner for “en uhyggelig diskusjon”, som du sier. Jeg mener at undersøkelsen ikke holder det den lover. Kandidatene har ikke nødvendigvis like kvalifikasjoner, fordi det ikke redegjøres for karakterer. Og dermed kommer andre mekanismer inn. Arbeidsgivere fortar en grovsortering, det er man bare nødt til når det kommer flere titalls søknader. Jeg tror at denne metodiske feilen fører til at rapporten overdriver diskrimineringsfaktoren. Men merk at selv med de resultatene som fremkommer, er det bedre i Norge enn i andre europeiske land, ifølge rapporten. Brochmannutvalget sier at kompetanse er langt viktigere enn etnisitet, og det bygger de bla på SSBrapporter. Jeg tror det gir et mye riktigere bilde enn det skremmebildet Lysbakken nå prøver å hausse opp.

    Og så er jeg helt enig med deg i at hvis Kamran må skrive fire søknader der Andreas klarer seg med tre, så får han heller gjøre det.

    Mvh Baard MJ

  • Betul

    Jeg ville oppfordre dere til å lese lov om diskriminering.

    § 4. Forbud mot diskriminering

    Direkte og indirekte diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn er forbudt.

    Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer eller foretak på grunnlag som nevnt i første ledd blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.

    Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunn av forhold som nevnt i første ledd blir stilt særlig ufordelaktig sammenliknet med andre. Med indirekte diskriminering i arbeidslivet menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som faktisk virker slik at en arbeidssøker eller arbeidstaker stilles dårligere enn andre arbeidssøkere eller arbeidstakere på grunn av forhold som nevnt i første ledd.

    Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her.

    Det er forbudt å medvirke til brudd på diskrimineringsforbudet i paragrafen her.

    Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (ikr. fra den tid som fastsettes ved lov) som endret ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

    Mvh

    Betul

  • Tore Mikkelsen

    Synes dette sier det meste…..

    Her skulle lenker til fire saker om folk som skiftet navn fra “Mohammed” til “Erik” ha stått, men jeg blir beskyllt for å “spame” så det gikk ikke. Tåpelig!

    Man kan vel si at det er dette “innvadrere” bør gjøre, men jeg synes det blir helt feil. Dette er diskriminering.

  • Christian

    Alle som driver bedrift må velge hvilke risiki de skal ta, og ansettelser er kanskje det mest risikable som finnes.

    Derfor velger man naturlig nok mest mulig kjente personer: likt kjønn, utdannelse, alder, etnisitet.

    Den mest effektive måten å få bedrifter til å ansette bredere er å gjøre det mye lettere å sparke ansatte. Det burde være en rask og så smertefri prosess som mulig. Det sterke stillingsvernet bidrar til at hverken funksjonshemmede, innvandrere eller andre med opplevd risiko blir ansatt.

RSS Nyheter fra NHO.no

Mest populære innlegg

Tema