Spør du folk for mye de må ha for å bli lykkelige, svarer de som regel 20% mer, takk. Og litt mer fri, takk.

Et par ganger i livet har jeg fått lønnsøkning ut over det normale. “Fortjener jeg alt dette?”, tenkte jeg ved første lønning. En måned senere var jeg kommet til at det gjorde jeg nok, ja. Tredje måned: Var det alt?

Og slik har visst folk flest det også. En undersøkelse VG har gjennomført, viser at i tillegg til helse, er det ingen ting som gjør folk lykkeligere enn mere penger og fritid. Dårlig nytt sett fra NHOs side, naturligvis, og for alle samfunnsplanleggere som er bekymret for fremtidig bærekraft. Mindre jobb for mer penger passer dårlig med eldrebølger og slikt.

Men det burde ikke være så veldig overraskende. Tidligere internasjonale undersøkelser viser at rike land er lykkelige land. Og de nordiske landene plasserer seg høyt på lykkeindekser, med danskene ikke uventet helt i tet.

Penger betyr altså mye, men ikke alt. Costa Rica ligger høyt oppe på lykkeindekser, og topper til og med en av dem. Selv om BNP pr innbygger er knapt en fjerdedel av Norges.

Muligens er costaricanere et eksempel på den matematiske lykkesatsen: Lykken er den deriverte av situasjonen med hensyn på tiden. Det vil si at man er lykkelig hvis man forventer å få det bedre. Høres ut som noe som er funnet opp av hollendere på 1600-tallet for å få folk til å jobbe. Men det fungerer.

Ellers har som vanlig Hamsun sagt det som er å si, om ikke akkurat om lykke, så om det å ha det relativt bedre enn før:

“En fange sitter på sin kjærre og kjører til skafottet, en spiker gnager ham i sætet, han flytter sig og føler det mere behagelig.”

De fleste har vel nå skjønt at det drar seg mot feriemodus for denne blogg. Oppdateringer vil bli meldt på mail, twitter og facebook. Stay tuned!