Bjørnson er i vinden foran 100-årsminnet for hans død. Nå også som sannhetsvitne for sentralbanksjef Gjedrem, som siterte fra “En fallitt” i årstalen. Men som den glade gutt Gjedrem er, kunne han funnet bedre Bjørnsonhistorier.

Øivind het han og gråt da han ble født. Men han hadde en bukk, eller realkapital på Gjedremsk. Så møtte han smørkringle-Marit. Hun ville bytte kringle mot bukk. Det ville ikke Øivind. Men en liten bit lot han seg friste til å smake. Til slutt var naturligvis kringla spist opp. “Nu er bukken min”, sa Marit.

Vi har allerede tatt noe biter. 90 milliarder tilsammen i 2009 og 2010. Men Gjedrem vet råd:

“Slik vi forstår handlingsregelen, skal da statsbudsjettet for 2012 eller senest for 2013 planlegges med sikte på å være i balanse med bruk av oljepenger som tilsvarer 4 prosent av fondets størrelse”, sa han. Og  føyde til at det ikke kunne være så vanskelig.

Men finansiministeren  er ikke enig. Og med en merkelig begrunnelse. Hadde han sagt: “Nei, krisen er ikke over. Vi må ha særtiltak i flere år”, så hadde det vært noe man kunne ha vært enig eller uenig i, men det hadde i hvert fall hengt på greip. Men det er ikke det han sier. Han sier at det blir vanskelig å stramme inn, og at det er derfor han ikke tør love det innen denne stortingsperioden.

Og da er det bare en mulig konklusjon: Krisetiltakene i 2009 og 2010 var ikke krisetiltak i den forstand at de var midlertidige tiltak for å bøte på en spesiell situasjon. Vi har rett og slett permanent økt offentlig sysselsetting på bekostning av privat.

Og det betyr at vi vil fortsette å ta biter av smørkringla, med tilhørende skrantende bukk. Men det smaker jo ganske godt så lenge det varer.

PS Sponheim spår sentrums politiske død, på rask visitt i hovedstadsmediene før han tok med seg Sentrum tilbake til Ulvik. DS