Historien om drosjejukset i Oslo er nå skrevet. Og den stiller oss overfor ubehagelige spørsmål:

Elin Ørjasæter i E24 har en god gjennomgang av saken. 2500 drosjesjåfører svindlet. Av disse hadde ca 3/4, eller rundt 2000 pakistansk bakgrunn. I Oslo er det nå 20.000 innbyggere med paktistansk bakgrunn.

Da kan man ikke lenger snakke om “noen få”, som ødelegger for de mange. Da er det en ukultur i store deler av gruppen. Dette styrkes også av forskning om yrkesdeltagelsen for arbeidsinnvandrere fra Asia (i hovedsak Pakistan og Tyrkia) på 70- tallet: En yrkesdeltakelse nær 100 % (og høyere enn nordmenn), stupte til rundt 50 % på 20 år. Tall om bruken av trygdeytelser for forskjellige grupper sier det samme – den er vesentlig høyere blant ikke-vestlige innvandrere enn blant andre.

Og her snakker vi altså om arbeidsinnvandrere, som i utgangspunktet hadde svært høy yrkesdeltakelse. Manglende jobb på grunn av diskriminering har åpenbart ikke vært  noe stort problem for de første pakistanerne som kom. På 1970-tallet fantes det fremdeles jobber man kunne få uten norskkunnskaper.

Den delen av innvadringshistorien som drosjejukset forteller om, er en litt annen enn den Kristin Halvorsen ga på Pakistans nasjonaldag i 2007, da hun sa at norskpakistanerne “har vært med på å bygge Norge til å bli verdens rikeste land”. Men i veltalenhet ble hun (som alle andre) overgått av Jonas Gahr Støre: “I nærmere 40 år har pakistanere ”stått på” her i Norge, mange med svært lange arbeidsdager, og i tunge og slitsomme jobber, og altfor ofte opplevde de i hverdagen å bli møtt med holdninger fra såkalt ”etniske nordmenn” – ja, det er et uttrykk jeg liker dårlig – holdninger som det ikke er noen grunn til å være stolte over. – Men dere sto hardt på, ufortrødent.”

Vi er nå  inne i et nytt innvandringskapittel; EU-utvidelsen østover gir stor tilstrømming av arbeidsinnvandrere derfra. Vi har foreløpig ingen grunn til å tro at historien fra 80-tallet vil gjenta seg. Men vi må  følge utviklingen nøye, særlig faren for at innvandrere havner i det vi på dannet norsk kaller “trygdefella”. Og da må vi få diskutert også de mindre behagelige opplysningene, og ikke drukne dem i festtaler.

PS Gratulerer til Aftenposten som har publisert Muhammed-karikaturene. Riktignok med en begrunnelse som ingen andre enn avisen selv skjønner. DS