UH-statsråd Tora Aasland er på Regjeringens budsjettkonferanse. Hennes jobb er å prate igjennom høyere bevilgning til høyere utdanning og forskning. Det er ikke mye drahjelp hun får av sektoren selv.

Harald Eia fortsetter å kle av forskere i Hjernevask, godt analysert av Kristin Clemet. De starter omtrent alle som en med bastante synspunkter om biologi og samfunnskunnskap, og ender opp med å vise at de ikke har satt seg inn i den forskningen de avfeier. Siste forsvarslinje er å trekke de andres motiver i tvil, også Harald Eias.

Vi har nylig vært vitne til en selsom oppsigelsessak ved Universitetet i Oslo. Historieprofessor Arnved Nedkvitne  fikk sparken for å være det vi på godt norsk ville kalt en kranglefant. Rettsaken viste frem  et fagmiljø med klikker og baksnakking som ved en middels ungdomssskole.

Moroa har spredd seg til Høgskolen i Oslo, der professor Rune Slagstad raser mot høyskoleledelsen i Aftenposten under overskriften “Akademisk uforstand“. Mellomoverskriftene i artikkelen hans taler for seg:  Konflikt. Tvetydig rolle. E-post bak min rygg. Krenket av kronikken. Innkalling. Undergraver autoritet. Arbeidsmiljøproblem. Offentlighetsallergi. Krenkelsestyanni. Pinlig forstemmende. Ufornuftig ambisjon.

Ikke enkelt å få tak på, men underholdende.

Siste ord i går til universitetsdirektør ved Universitetet i Oslo, Gunn-Elin Aa. Bjørneboe, som viser hvordan den kritiske tanke forvaltes ved vår fremste akademiske institusjon: «Når noen opplever ytringer som krenkende, er det overtrådt en grense.»

Trøsten er at det finnes et liv også utenfor det etablerte akademia: Av de nær 40 milliardene som brukes på forskning i året, foregår omtrent halvparten i næringslivet.

PS Ikke bare Oslo har forskere av høy kvalitet: “Forsker Anne Grethe Solberg er så rystet over den skjeve likestillingen på Agder at hun ikke vet om hun vil dra på ferie hit”, melder Fædrelandsvennen.  DS