Fonds: Ikke noe for amatører

Fond er noe rikinger setter formuen sin i for at arvingene ikke skal søle bort alt på en gang. Som oljefondet. Men ellers passer det dårlig som styringsverktøy.

I et tidligere liv som statsbyråkrat lærte jeg grundig – først ved formaning fra erfarne kolleger, dernest ved egne erfaringer fordi jeg ikke høre på dem  -  at man aldri kom godt ut av å prøve å lure finansdepartementets folk. Uansett hvor smart du er, så finnes det en i Finans som er smartere. Og det er ikke bare jeg som har erfart dette. Daværende kulturminister Giske og NRK-styreleder Hallvard Bakke prøvde i 2006 ved kreativ regnskapsføring å skaffe NRK 2 måneders ekstra lisenspenger. Det var så kreativt at Finansdepartementet drepte forslaget. Nå har Næringsminister Giske utnevnt Bakke i Telenorstyret.

Men dette skal dreie seg om Forskningsfondet. Alle politikere er for forskning (med et mulig lite unntak for Jens Stoltenberg, som har forsket selv). Samtidig blir den gode vilje ofte glemt og klemt i budsjettforhandlingene mellom automatisk voksende overføringer og tilfeldige satsingsområder. Da har Forskningsfondet vært godt å ha. Fondet er nemlig ikke noe som bevilges, men som fylles på. Fondspåfylling regnes ikke som bevilgning på statsbudsjettet, men bokføres “under streken”, som en ren pengeflytting – noe det jo også er.

Eksempel: Hvis Fondet økes med 10 milliarder et år, vil avkastningen – rundt 40 millioner – være nettogevinsten pr år for forskningen, og det som utgiftsføres i Statsbudsjettet. Men i pressemelding fra Forskningsstatsråden vil det stå: 10 milliarder ekstra til Forskningsfondet! Med store bokstaver. Litt lenger ned, med mindre typer: Styrkningen av fondet vil ha en budsjetteffekt på 40 millioner. Og i all viraken har Finans klart å lure inn et kutt på 50 millioner i den øvrige forksningsbevilgningen.  Politikerne fornøyd,  Finans fornøyd, og forskerne lurt. Jo flinkere forskere, desto lettere å lure.

Derfor er det på høy tid at NHO nå vil avskaffe Forskningsfondet som et forvirrende og unødvendig mellomledd i budsjettprosessen. I stedet vil NHO bruke deler av fondskapitalen til å bygge opp teknologisentre med “førsteklasses vitenskapelig infrastruktur som skal bidra til å trekke dyktige forskere og kunnskapsbasert virksomhet til landet”. Blant annet kan kanskje flere av de mange doktorgradsstudentene som kommer til Norge – ofte fristet av gode stipendiatordninger –  finne det interessant å bli her etter endt grad.

Og slik kan man omskape et passivt rentebærende fond til aktiv kapital som kan gi avkastning langt over det Norges Bank tilbyr.

 

PS Fiskefast:  Siv Jensen med brukket rygg avkrefter dermed tesen om at en politiker er en om har så tykk hud at hun holder seg oppreist trass i at hun ikke har noen ryggrad. DS