Fri oss fra elbølgen!

El-bilene kan knekke strømnettet, melder Dagens Næringsliv. Men det er det minste problemet hvis bruken tar av.

Elektromotoren er forbrenningsmotoren helt overlegen. Den utnytter energien til å drive bilen fremover, mens bensinmotoren slipper det meste ut i form av varme. Det er bare ett problem med el-bilen, og det er at det ikke finnes noen god måte å lagre nok strøm på.

Og det har man jobbet med å få til i over 100 år, uten å lykkes. Det gikk el-biler i Oslos gater i 1920-årene. Før det kommer et gjennombrudd i batteriteknologi, er det vanskelig å tenke seg at el-bilen kan få noe anvendelse ut over spesielt interesserte, samt Asker-/Bærumsfolk som har byttet ut SUV-en med el-bil for å bruke kollektivfeltet.

Men det bryr ikke politikerne seg om. De satser på små, trafikkfarlige, batteridrevne bokser som aldri før. I Hordaland er det 317 ladestasjoner på 306 el-biler. Men det skal ikke slutte der: “I 2030 har vi som mål at 20 prosent av bilparken skal være el-biler. Dette er noe vi skal satse på”, sier byråd Lisbeth Iversen (KrF) for byutvikling, klima og miljø.

Og kostnadene er formidable. En rapport fra Econ viser at statsstøtte til el-biler og andre subsidier tilsvarer 25.000 – 30.000 kroner per sparte tonn CO2. Det er cirka 200 ganger dyrere enn å kvitte seg med de samme utslippene gjennom kjøp av internasjonale klimakvoter.

Satsing på el-biler i Norge er det dyreste klimatiltaket det er mulig å tenke seg (med et lite forbehold for Mongstad, hvis måneferden tar helt av uten å lande). Og til hvilken nytte? Ingen, bortsett fra den svært marginale miljøeffekten man kunne ha fått langt billigere på annen måte. Alle vet at batteriteknologi er avgjørende for el-bilens suksess. Ikke minst de store bilprodusentene, og de trenger ikke å se 306 elbiler i Hordaland for å skjønne det. Den dagen teknologien blir utviklet, kan man ganske raskt legge om til el-transport helt uavhengig av om det tidligere har gått 1 eller 10 eller 100.000 elektrifiserte firehjulinger rundt i landet. Kort sagt; helt unyttig, utrolig dyrt og derfor bare egnet til å svekke folks tillit til andre nødvendige og fornuftige miljøtiltak.

PS “Er fremtiden bensinmotor på langtur som lader el-motoren som overtar i byene?” Et godt spørsmål, særlig da det ble stilt første gang i Hvem Hva Hvor, 1968-utgaven. DS

  • Roald Bentzen

    Men strutsen gjør jo det samme! Hvorfor kan da ikke miljøvernere gjøre det? Når retorikken slår ut politikken blir det slik.

  • Oli

    Man kvitter seg ikke med utslippene gjennom kjøp av klimakvoter, man skyver ansvaret over til andre som ikke har samme mulighet til å kjøpe seg god samvittighet. El-biler er, om enn en noget marginal, mulighet til å redusere CO2 utslipp og forbedre luftkvaliteten i bykjernen betraktelig. Kanskje noe å ta med i betraktningen?

  • Baard Meidell Johannesen

    Kvotesalg skjer når både selger og kjøper ser seg tjent med det. Hvis kvotesystemet virker riktig, gir det global CO2-reduksjon og fornøyde handelpartnere. De eneste som blir sure er Rasmus Hansson og Frederic Hauge.

    Du har et poeng med lokal luftforurensning. Men jeg synes ikke det berettiger det enorme subsidiet el-”biler” mottar. Heller økte avgifter på forurensning, og penger til god kollektivtransport i byene.

  • Oli

    Du forutsetter at kvotesystemet fungerer riktig. Det gjør det per i dag ikke. Om det skulle oppstå et effisient marked innen kvoter vil det selvfølgelig utgjøre en forskjell, der er jeg enig med deg.

    Det viktigste er å se det store bildet: Er det realistisk at hele verden, og spesielt ett av verdens rikeste land, skal kjøre rundt i bensinbiler om 10 – 20 år, når verdens oljeproduksjon er dalende, det letes frenetisk etter nye energiformer og vi MÅ kutte utslipp uansett? Bedre å sette i gang allerede, og være et foregangsland når oljekrisen kommer. For den kommer, det er bare et spørsmål om når.

  • Baard Meidell Johannesen

    Enig: kvotesystemet halter. Men jeg ser ikke noe alternativ. Internasjonal CO2-avgift er urealistisk, og vil gi gale incentiver.

    Vi forbereder oss ikke til noe som helst ved å kjøre rundt i samfunnsmessig rådyre blikkbokser nå. Den dagen batteriproblemet er løst, er elbilen klar til å overta.

  • Sebastian

    Joda, elbiler har uholdbare privilegier, eksempelvis at de kan kjøre i kollektivfelt og gratis parkering. Motargumentene her har likevel en tilnærmet vulgær slagside.

    Rapporten fra Econ er bestilt av Norsk Petroleumsinstitutt. Konklusjonen er at avgiftene i Norge gjør at Statens lommebok er best tjent med tørste bensinbiler. Ingen overraskelse der. Men, å kategorisere elbilers manglende innbetaling av bensinavgift som statsstøtte, blir en absurd kortslutning.

    Når ble NHO tilhenger av å maksimere offentlig sektor?

    Fri oss fra drikkevann fra springen! Statens lommebok foretrekker flaskevann! Eller hva med noen slurker vodka?

  • http://dyadeblog.wordpress.com/2010/05/19/kullfyrte-elbiler/ Odd Busmundrud

    En ting er problemet med å lagre strømmen. En annen tinger å produsere den. Riktignok lages strømmen i Norge uten utslipp av CO2 (stort sett). Men vi er jo koblet til strømnettet ellers i Europa, og den strømmen som ikke puttes på elbilbatterier kunne i stedet sendes til Danmark for å redusere mengden kull som brennes på kraftverkene der. Så den globale nettogevinsten for CO2-utslipp ved å bruke elbiler blir i beste fall null. El-biler er kanskje fornuftige hvis fornybar energi bygges ut i samme takt. Dessuten kan de redusere lokal luftforurensing i storbyer ved at utslippene flyttes til kullkraftverk utenfor. Men den viktigste gevinsten ved el-biler er å gi brukerne en falsk god miljøsamvittighet.

  • Markus

    Dette er helt på jorde. Dere gjør en forrutsetning av at bensinprisene vil holde seg på samme nivå hele veien, men det er langt ifra realiteten. Innen vi er i 2030, vil nok folk flest velge elbil løsningen, rett og slett fordi det er billigst. Er nok uaktuelt å betale 30 kroner literen for folk flest vil jeg tro.

    Når det kommer til strømlagring, er det også bare å avvise. i 2010 kan du helt fint kjøpe deg en hel-elektrisk hybrid som kan kjøre deg fram og tilbake til jobb på elektrisk kraft. Om du vil kjøre lengre enn hva batteriet tillater, kobler diselgeneratoren inn og genrerer strømmen du trenger resten av veien. Dermed kan du kjøre fra oslo til svinesund og tilbake, uten å stoppe opp for å lade. Beste av alt, er at generatoren som brukes til å lade batteriene/drive motoren bruker bare en 1/3 av bensinen du hadde brukt på en vanlig bensin bil.

    Å sette fult fokus på hel-elektriske bilene er å villede. Det er ikke elbilene som kommer til å innta byene våre fram til 2030, det er hybrid bilene. Og dermed har alle ladestasjoner som er satt opp, blitt satt opp med god hensikt, så hybrid-eiere kan bruke bilene sine så miljøvennlig som muligt!

  • Baard Meidell Johannesen

    Om subsidier: Bensinavgiften er todelt: En CO2-avgift, og det er ikke subsidiering at elbiler fritas for denne. Men den klart største delen er veiavgift, og det burde naturligvis elbiler også betalt.
    Om hva fremtiden bringer: Til Markus: Fint at du er synsk. Den dagen elbilen er bedre enn bensinbilen uten store subsidier, er alt vel og bra, og alle vil gå over til elbil. Men mitt poeng er at den elbilkjøringen som skjer nå ikke har noen innflytelse på teknologiutviklingen; den skjer i andre land. Derfor er kjempesubisidene nesten bortkastet, med unntak av den marginale effekten på lokal forurensning, som Oli nevnte.

  • Grain

    Situasjonen er nok mer kompleks enn som så. Hvis prisene på drivstoff stiger og folk derfor begynner å etterspørre elbiler, vil også prisen på elektrisitet stige i korrelasjon med bensin og diesel. Historisk har det vært en forbausende (for noen) likhet i kostnadsekvivalent mellom elektrisitet og olje til oppvarming i Norge. Vi kommer ikke til å leve i noe fremtidig prisvakuum for elektrisk energi i Norge, og det skal vi heller ikke gråte over. Effektbasert eksportkraft kan bli en meget viktig inntektskilde for Norge når olje og gass dabber av. Og at elbiler blir så billige i drift sammenlignet med fossilt drivstoff tror jeg ikke så mye på.

    Mye av innvendingen mot helelektriske biler rammer hybridbilene også. Det store problemet er vekten og volumet på batteriene. Tester nylig viste at moderne dieselbiler med ny teknologi faktisk bruker mindre drivstoff (bensin/diesel) enn hybridbiler som Toyota Prius (og der bilens størrelse og komfortklasse var den samme), fremfor alt fordi batterivekten til hybridbilen gjorde at man drasset rundt på masse ekstra vekt som forbruker ekstra energi. Så poenget til bloggforfatteren er helt riktig: inntil batteriteknologien er moden, er subsidiering og satsning på hel/delelektriske biler en feil satsing og sløsing med samfunnets økonomiske ressurser.

  • Sebastian

    Bensinavgiften er ikke todelt. Bensinavgiften og CO2-avgiften på bensin er to separate avgifter. Merverdiavgiften kommer i tillegg. Noen veiavgift på bensin eksisterer ikke.

    De analoge avgiftene for “drivstoffet” til elbilen er avgift på elektrisk kraft og merverdiavgift.

    Merk at de nevnte avgiftene er fiskale.

  • Labbe

    Det absolutt dummeste jeg noen gang har lest om miljø….xganger dyrere enn å kjøpe klimakvoter ?!?! Det går an å spare miljøet fremfor å kjøpe kvoter som det allerede er avslørt masse juks og svindel med. Er det bedre å spare miljøet i et korrupt uland enn å spare f.eks oslogryta som er ekstremt forurenset om vinteren ? Er det statstøtte når man lemper på avgift som skal straffe forurensning ?
    Hvis du ikke kan bidra bedre i miljødebatten så foreslår jeg at du lar være. Blir skremt av at man som bidragsyter til NHO betaler for sånne inkompetente folk som deg…….NHO bør skjemmes

  • Øyvind Lunde

    I følge din retorikk og også Stoltenbergs er sannsynligvis en HUMMER den mest miljøvennlige bilen som finnes. For de som kjøper den betaler så mye avgifter som kan brukes til klimakvoter at ingen andre biler er i nærheten av å oppnå slike utslippsreduksjoner.
    Derfor ville vi om alle kjørte slike biler komme bedre ut på miljø. Er det det du i praksis egentlig prøver å si?

    Glemt er det faktum at stadig flere tapper “oljekontoen” som faktisk snart sliter med å dekke etterspørselen.

    Man kan si mye rart om man spissformulerer seg å klipper å limer påstander for å få frem sin dårlig skulte personlige agenda.

    Bekymringer for strømforbruket er ubegrunnet i praksis. Oljerafineriene bruker i dag 30-40% mer strøm pr år enn det samtlige biler ville brukt i Norge om de var ladbare elektriske biler.

    Virker som om du med din “kompetanse på kompetanse” ikke ser at du selv totalt mangler nettopp det i denne saken.

    Har kjørt over en kvart million kilometer med elektriske biler og opp mot 35 000Km pr år. Jeg VET hva en elbil kan brues til i motsettning hva du TROR. Sistnevnte kan man som kjent gjøre bedre visse andre steder ;-)

  • Baard Meidell Johannesen

    Takk for kommentarer og personkarakteristikker.

    Hvor mye er elbiler subsidiert? Mye, mye, mer enn de aller fleste andre klimatiltak. Og i subsidiet inngår den delen av bensinavgiften som er begrunnet med de kostnader biler (også elbiler, som er unntatt fra avgiften) påfører; ulykker, veislitasje mm.

    Kvotesystemet er ufullstendig, men det er det beste vi har. Vi må måle kostnader ved klimatiltak opp mot hverandre for å få best mulig effekt for pengene. Og der kommer elbilen til kort. Men det kan godt være at dette endres i morgen – intet vil være bedre enn et teknologisk gjennombrudd på dette feltet.

    Men om et slikt gjennombrudd skulle komme , ser jeg ingen som har prøvd å argumentere med at det har noe med det skyhøye norske subsidienivået å gjøre. En slik sammenheng finnes da heller ikke.

  • http://elbil.no Rune Haaland

    Fri oss fra elbølgen kan ikke stå uimotsagt fordi den baserer på feilfakta og misforståelser. For det første må man slutte å snakke om batterier som et problem. Teknologispranget har allerede gitt oss elbiler som kan kjøre 40 mil på en lading (Tesla Roadster). Om to år kommer det en bil som går 48 mil på en lading. Problemet med batterier er ikke teknologien, for det ventes allerede en ny generasjon batterier som er enda bedre enn de vil vil oppleve de tre nærmeste årene. Problemet er industrialisering og kickstarting av markedet. Statens Vegvesen har gjort en analyse i forbindelse med Klimakur som er stikk i strid med det som hevdes her. Kostnadene ved å inføre elbiler er slettes ikke så dyrt som det hevdes her. Les Klimakur så ser du dette. Et annet eksempel som brukes her er at det er 317 elbiler i Hordaland og bare 306 elbiler. Da har man ikke forstått mye. Et realistisk måltall for antall stikkontakter pr bil, dsv en matchende infrastruktur som gjør det mulig å lade overalt blir ofte regnet å være 2,5 stikkontakter år bil. For at elbil skal bli brukervennlig trengs derfor flere stikkontakter, dvs en ganske billig investering. Bruk av elbil i Norden skjer idag utelukkende ved hjelp av opprinnelsesmerket fornybar strøm. Utelukkende! En ting er den positive klimaeffekten her og nå, en ganske annen ting er klimaeffekten den dagen vi kan erstatte bruk av olje helt og fullt med fornybar strøm. Bruk av elbil gir produsenter av vannkraft, vindkraft og andre fornybare energikilder ekstra betalt, dvs. bidrar til å gjøre det mer lønnsomt enn kull og atomkraft. Jeg skulle like å se den person i Europa som ikke ville like å bo i byer uten støy og eksos og på en jordklode hvor bruk av fossile og avfallsskapende energikilder er erstattet av vann som renner fra fjellet, vinden som blåser og solen som skinner.

  • http://elbil.no Rune Haaland

    Korrigering av forrige blogg. 317 stikkontakter og 306 elbiler skal det være. Min tastefeil.

  • Øyvind Lunde

    Om du skal regne utgifter elbiler påfører må du i såfall være såpass real at du trekker i fra perifere kostnader knyttet til drift av vanlige biler også. Beregninger gjort fra folkehelsa mer enn antyder at støy og støv fra biler med forbrenningsmotorer koster titalls milliarder pr år.

    En annen ting du fullstendig overser og ei heller kommenterer er at vi MÅ komme til et regimeskifte før eller siden. Oljen varer ikke evig og den siste oljen vi pumper opp bør brukes med fornuft. Personbiler er langt ned på prioriteringslista her.

    Du overser også glatt det faktum at det koster å innføre ny teknologi. Det koster å utvikle batterier, etablere effektive produksjonslinjer for det meste i disse bilene. Da er det ikek til å unngå at de blir dyrere, eller sågar så dyre at de aldri ville sett dagens lys uten insentiver som gjør at industrien får etablert seg.

    Noe gjennombrudd vil aldri komme om man ikke legger tilrette for noe nytt. Prisene er allerede på vei ned og erfaringene med teknologien vil akkumulere seg over tiden som kommer. Potensialet er stort.

    At elbiler i form av sin fleksibilitet kan for fremtiden løse kraftselskapene utfordring i ujevn etterspørsel av energi og effekt over døgnet. Med millioner av elbiler “online” kan de lades når tilbudet bra og de kan til å med levere effekt tilbake til andre tider av døgnet om det kreves.
    Et system med interaktive “forbrukere” i nett der uprioriterte laster (inkludert elbiler) kan kobles av når spisslastene får kabler og trafoer til å gå varme ville kunne erstattet den mye omtalte kablen i Hardanger. Like nyttig er det å kunne legge på laster i offpeaksituasjoner der overskuddskraft “kastes til ingen nytte”

    Min personkarakterestikk var en ren bonus ;-) For de av oss som ser dette i et videre perspektiv er det du skriver ikke egnet som annet en mat til skeptikere som av prinsipp ikke liker “elbiler” uten at de vet filla om hva de snakker om.

    Elbilen er sannsynligvis eneste alternativ til å gå eller sykle om vi ser bort fra tog og bane en gang i fremtiden. Energi er dyrt å blir dyrere derfor er det litt søkt å velge bort det alternativet som er overlegent mest energieffektiv og fleksibelt.

    Hadde vært spennende om du hadde noen forslag om hva vi ellers skal kjøre med om elbilene ikke er ditt alternativ for fremtiden?
    Aldri for sent å snu heter det vel i fjellvettreglene, når man velger å snu er opp til den enkelte :-)

  • Baard Meidell Johannesen

    Til Rune Haaland: Klimakur ser på anslag kostnader i 2020, ECON på faktiske kostnader nå. Klimakur opererer også med høye tall, men de vil kanskje være kostnadseffektive i 2020. Du sier at batteriteknologien ikke er problemet fordi du forventer teknologiutvikling. Ja, i så fall vil jo alt være greit. “Problemet er industrialisering og kickstarting av markedet”, sier du. Sett bort fra det lett komiske i at elbilmarkedet skal “kickstartes” (og hva betyr det egentlig, ut over en fiks formulering?), må jeg minne om at alle de store bilprodusentene jobber på spreng med elbiler fordi de ser et enormt verdensmarked. Og det helt uten kickstart fra verken Bellona, Norsk Elbilforening eller 306 eller var det 317 elbiler i Hordaland. Det er ikke sikkert at de vet om dere en gang.

  • Øyvind Lunde

    Når du Baard påstår at elbilen er helt ubrukelig må du forvente reaksjoner. fra tusener som bruker sine daglig. Det er for mange av oss til at du blir tatt seriøst rett å slett. Jeg har kjørt over en kvart million kilometer, hvor mye erfaring har du med elbiler?

    Det store spørsmålet er om vi arbeider for å innføre en teknologi NÅ eller om vi skal vente til vi er helt nødt.

    Enten du vil innrømme det eller ei har nok Norges holdninger til elbil bakket opp av interesseorganisasjoner og fremsynte dog noe nølende politikere satt en agenda verden over. Spørr Nissan, Mitsubichi etc om Norges holdninger er helt uvesentlige?

    Teknologiutviklingen har funnet sted, men den vil fortsette. Forrige modell av TH!NK hadde datidens mest robuste alternativ med ni-cd batterier som veide 260 kilo og 11,5kWh lagret energi. Vedlikeholdsbehovet var stort og levetiden så som så. I den nye TH!NKen er det et batteri som er lettere og lagrer 28,3kWh og vedlikeholdsfritt med langt bedre levetid og ytelser. Jeg tror også at prisen inn i fabrikken er den samme. Det jobbes med varianter av batterier vi har på veiene i dag som kan yte inntil ti ganger dagens batterier.
    De finnes i laboratorier rundt om og se ikke bort fra at de løser diverse tekniske utfordringer om få år. I så fall kan du kjøre 175 mil på en lading om du absolutt vil. Teoretisk sett kan det lades på timer.

    Når en enkeltkomponent i en elbil koster inn til fabrikk langt på vei eller mer? enn netto produksjonskost på en tilsvarende bil med tradisjonell motor skal man ikke være noen ekspert for å se utfordringene.

    Batterier uansett teknologi har inntil nylig ( og knapt enda) blitt produsert i stor skala. Nettopp fordi ingen av de tradisjonelle produsentene våget å innrømme at de før eller siden MÅ kjøpe de. Går du fem år tilbake benektet de at elbilen hadde en fremtid og hauset opp Hydrogen. Hvor ble det av de som mente hydrogen hadde noe for seg?

    Nå som elbilene etterhvert leveres fra ulike leverandører i stadig større volumer øker fokuset på forskning, ytelse, kvalitet og pris betraktlig. Frem til for få år siden kjøpte bilprodusentene opp lovende batteripatenter for å unngå at de ble utviklet. Nå alierer de seg med batteriprodusenter med motsatte hensyn.

    Utviklingen vil gå raskere enn noen sinne å prisene vil gå ned til et nivå der de kan konkurere på like vilkår. Vi er bare ikke der riktig enda.

    Hvordan ble utviklingen på PC (pris / ytelse) uten sammenligning forøvrig?

    Førøvrig med risiko for komme med nok en personkarakteristikk klarer jeg ikke helt å tro at du har skrevet dette på ramme alvor. For jeg kan nesten ikke tro at en som utgir seg for å være eller burde være oppegående kan få seg til å skrive sånt vas :-)

  • TJ

    Er det flere enn meg som følger med på utviklingen av nye energikilder?
    Ifølge Blacklight Power skal deres hydrinoreaktor kunne drive en elbil 1500 miles på 1 liter vann!!! Prototype er på gang innen kort tid. Når den er på veien blir nok debatten rundt ladestasjoner, batterier og CO2 lagt død ;-) GM, Chrysler og Ford vil garantert sørge or at vi får nok EL-Pick Up’er og SUV’er på norske veier. Om dette er mulig? Vel, de har allerede solgt en lisens for kraftverk, til Italia med mulighet for å produsere inntil 750MW med kontinuerlig og CO2-fri strøm…….

  • Nadreas

    Tja hva skal man si? I 1950 eller deromkring så forventet man at en datamaskin kanskje kom til å veie under 2 tonn en dag (de fikk jo forsåvidt rett i det) i 1960 tenkte man seg at man kunne klare seg med en fire-fem maskiner i hele verden. Heldigvis gikk det ikke slik og når noe er åpenbart fornuftig ut fra svært mange grunner så blir utviklingen umulig å spå. Takk og lov at det ikke er bedriftsøkonomer som styrer verden. Da hadde vi vel knapt funnet opp ilden fordi en eller annen smarting har regnet seg frem til at det er mer økonomisk å spise rå mat….

  • Eirik Røhmen

    Det er to perspektiver som mangler i ditt innlegg, og som gjør at ditt fokus og konklusjon blir irrelevant.

    Det første er at det er snart ikke nok olje igjen på jorda til å lage bensin/diesel til alle som vil ha. Det er m.a.o. tvingende nødvendig å utvikle et alternativ til forbrenningsmotoren enten du vil eller ei, og det må skje nå mens det enda er igjen nok olje til at verden kan dekke sitt transportbehov med dagens transportløsninger.

    Det er i dette lys du må betrakte nytteverdien av å satse på elektriske biler. Du må betrakte dette alternativ opp mot andre mulige alternativ som hydrogendrevne brenselcellebiler etc. Og da blir regnestykket noe helt annet enn det du presenterte.

    Det andre perspektivet som mangler er forståelsen for hva problemet med den globale oppvarming i realiteten er;

    Det er at jordas karbonkretsløp er totalt overstyrt av oss mennesker fordi vi tilfører kretsløpet langt større mengder karbon fra geologiske fossile deponier enn de mengder karbon som naturen kan trekke ut igjen og deponere tilbake til geologiske deponier. Kort sagt utgjør menneskets bruk av fossile brennstoff for tiden et CO2-utslipp som er en faktor 100 ganger større enn jordas samlede vulkanutslipp. Vi mennesker fungerer som en supervulkan som overmetter jordas karbonkretsløp. Så langt har vi tilført ca. 350 milliarder tonn karbon, det er omtrent så mye karbon som det finnes i alt levende liv på jorda til sammen. Dette er ikke en neglisjerbar størrelse.

    Dette problem kan ikke løses med noen form for klimakvote. Eneste løsning er å slutte å hente opp karbon fra geologiske deponier slik at vi kan gjenopprette balansen i jordas karbonkretsløp.

    Det er i dette perspektiv du må betrakte nytteverdien av å satse på og utvikle elbiler. De er et alternativ som kan gjøre oss mennesker i stand til å avslutte den farlige opphopningen av karbon på jordas overflate.

    Jeg reagerer med litt forskrekkelse over at du som representant for NHO og som jobber med generelle politiske spørsmål som NHO er opptatt av, ikke har satt deg bedre inn i hva klimaproblemet består i. Klimaproblemet og hvordan løse det er i høyeste grad noe NHO burde være opptatt av, både ut fra et næringsutviklingssysnspunkt og fra et eksistensialsynspunkt for NHOs bedrifter.

  • Baard Meidell Johannesen

    Til Eirik: Jeg har ikke noe problemer med argumentene dine. Jeg har også store forhåpninger til en fremtidig el-bil basert på ny batteriteknologi. Jeg kan bare ikke se at oversubsidierte blikkbokser på hjul i kollektivfeltet mellom Asker og Oslo på noen som helst måte bidrar til en utvikling som alle de store bilprodusentene uansett jobber for å få til, for de ser hvilket markedspotensiale som ligger der. Man kan ikke “kickstarte” et marked (som noen her kaller det) som ligger kanskje flere tiår frem i tid. Og så må jo all denne strømmen dere drømmer om komme et sted fra, men det er en annen sak.

  • Magne Storebø

    De oversubsidierte blikkbokser på hjul i kollektivfeltet mellom Asker og Oslo representerer et marked for produsentene av elektriske kjøretøy.

    Dette markedet og andre markeder vil over tid gi den inntekten som gjør at dette med elbiler kommer på plass.

    Fra din plass i NHO ser du at bedrifter uten markeder blir borte. Det er jo dette Hydro forteller oss når prisen på aluminium går ned og det ser ut som om de har rett i det.

    Og det som skjer i et kjøpesterkt marked som det norske, blir lagt merke til både i Japan og i Tyskland.

    GM forsøkte å ødelegge markedet i USA ved å knuse omtrent alle EV1 bilene pluss at de fikk med seg de andre produsentene som solgte elbiler i det amerikanske markedet.
    Samtidig ebbet den franske produksjonen av PSA-biler ut etter at det var bygd ca 10.000 slike biler gjennom 1990tallet. Dette satte elbilutviklingen tilbake med ca ti år i USA.

    De eneste som i full offentlighet arbeidet videre var to norske produsenter, og den ene solgte kjøretøy hele tiden. Det ble også importert en god del brukte PSA-biler i denne perioden fra 1998 og til utpå totusentallet.

    Det var dette, på bakgrunn av gode ordninger i Norge, som fikk på plass et marked med såpass volum at det er håp om at det kan gjennomføres et teknologiskifte på området individuell nærtrafikk som i dag blir utført med bensin og dieselbiler.

    Og med bare en to til tre tusen biler på veien er neppe omkostningene i den størrelsesorden som du forsøker å fortelle. Og de problemene du skisserer blir det arbeidet med, så når volumet kommer kan du gå ut fra at dine problemer er løst.

    Jeg ser fram til å få bo i et samfunn der bilene ikke bråker, ei heller lukter eksos.

  • Eirik Røhmen

    Til Baard.

    Takk for svar.

    Jeg mener du tar feil med hensyn til hvordan markedet virker.

    Markedet er av natur konserverende i den forstand at etablerte bedrifter verner om sin markedsposisjon som er basert på eksisterende teknologi. Denne mekanisme blir mer fremtredende desto mer modent et marked er fordi modne markeder preges av noen få aktører har etablert seg som vinnere i markedet.

    Bilmarkedet er et meget modent marked, det er ikke flere store bilfabrikanter i verden enn at selv bilinteresserte småbarn kan ramse opp alle sammen. Dette knippe fabrikanter har konkurrert med hverandre om å selge biler basert på samme teknologiplattform i mange tiår, noen av dem i mer enn hundre år. Dette betyr at de store fabrikantene har investert enorme ressurser i form av infrastruktur og teknologiutvikling for å bygge biler med forbrennings¬motorer. Både ønsket om å få størst mulig avkastning på utførte investeringer og ut fra en risikovurdering ved å gå over til en annen teknologi enn den som har vunnet markedet i mer enn 100 år (hvilket betyr at dette er den billigste tilgjengelige teknologi), tilsier at de etablerte fabrikanter er ikke interessert i en teknologisk revolusjon. De vil beholde dagens posisjon i markedet og selge den type biler de alltid har gjort. Det er hva som er mest fornuftig ut fra et bedriftsregnskapsmessig synspunkt.

    Men fra et samfunnsmessig synspunkt er dette uheldig fordi vi vet at dagens bilteknologi er ikke liv laga i det lange løp grunnet en kommende evigvarende oljemangel. Det er nødvendig å utvikle en alternativ bilteknologi som kan ta over lenge før oljemangelen er en realitet. Hvis ikke vil oljemangelen medføre at samfunnet stanser opp.

    I en slik situasjon må samfunnet, dvs. politikken, ta over styringen. Vi kan ikke tillate de store bilfabrikanter ut fra egenhensyn å tviholde på forbrenningsmotoren til den dag oljemangelen er blitt en realitet. Da er det for sent å unngå en transportkrise som vil ramme enhver bedrift og samfunnsaktør.

    Du kan like elbilen så lite du bare vil, men elbilen er det eneste fornuftige alternativ til dagens bilteknologi. Det finnes ikke nok biomasse til at vi kan basere oss på biodrivstoff, og hydrogen eller andre former for kjemiske energibærere er ikke liv lag fordi disse kjemiske energibærere må først produseres for så å konverteres tilbake når de anvendes i bilene. Energieffektiviteten til denne prosess blir så lav at det er nærmest galskap å satse på dette fremfor å bruke elektrisk energi. Elbilteknologi er derfor høyst sannsynlig fremtidens vinner.

    NHO bør derfor spille på lag med norske myndigheter og støtte etableringen av et norsk elbilmarked som er beskyttet mot konkurransen fra den billigere etablerte bilteknologien. NHO og norsk næringsliv bør utnytte konservatismen til de etablerte bilfabrikanter til å skaffe norsk næringsliv et teknologisk forsprang i fremtidens bilteknologi og til å etablere seg en posisjon i dette marked før de store fabrikantene oppdager at verden går forbi dem.

    Du var inne på at elbiler må ha strøm. NHO bør ikke se på dette som et problem, men som en gedigen mulighet for norsk næringsliv. Norge er begunstiget fra naturen med at vi formerlig svømmer i fornybare energikilder. Dette er naturressurser som er stedbundne og som derfor kan danne grunnlag for norsk evigvarende energiproduksjon i storskala, dvs. evigvarende sikre norske arbeidsplasser.

  • Henning Sjølie

    Merkelig, men alle de motagumenter som skrives mot elbilen vitner om total uvitenhet!
    Motorvarmeren i en vanlig bil tilsvarer et forbruk på nesten 100 kilometer om den står på døgnet rundt.
    Det samme bruker varmeplaten under soveværelsesvinduet som står åpent hele døgnet.
    Å påstå at elbilene står klare når batteriteknologien kommer blir også meningsløst når en vet at elbiler utvikles nå, for å bruke minst mulig energi nettopp fordi energimengden er begrenset i dagens batterier.
    Dessuten, batteriteknologien er tilstrekkelig for det elbilen primært skal benyttes til, nemlig i byområder.
    Jeg har kjørt 37 000 kilometer på et år med en nominell batterikapasitet på 85 kilometer, og kjørt over 300 000 kilometer med elbil, siden 1992.
    At batteriteknologien ikke har utviklet seg på 100 er faktisk riktig, fordi det ikke har vært noe marked!
    Om en derimot ser hva som har skjedd med batterier de siste 10 årene, blir saken en helt annen. Fordi det nå snart er slutt på oljen!

    Se http://www.plasmaboyracing.com for å få et inntrykk av hva batterier kan gjøre i dag.

  • Baard Meidell Johannesen

    Om uvitenhet: Stilt overfor så store kunnskaper som i siste kommentar legges for dagen om omregning fra kilowatt til hestekrefter, er det klart noen hver stilles i skyggen….
    Om energigjerrige biler: Dette har tradisjonell bilindustri drevet med siden oljekrisen på 70-tallet (og faktisk kommet ganske langt).
    Om bykjøring: Jeg tror neppe man kommer særlig langt i elbilgjennombrudd med mindre man kan putte unger og nabounger pluss skiutstyr inn i bilen i ti minus uten problemer. Det holder ikke med en toseter som kan parkeres på tvers.
    Om batteriteknologi: Det har alltid vært et marked for bedre batterier – blant annet brukes det batterier i ubåter. Men ny teknologi kan – og vil forhåpentligvis – gi gjennombruddet for elbilen. Og som sagt til det kjedsommelige: Alle verdens bilprodusenter skjønner hva det vil bety. De trenger ikke et lekemarked i Norge for å forstå det.