Pikant uenighet i næringslivet: “Innvandrerbarna tar studiene vi trenger”, sa Norsk Industris Knut Sunde. “Feil faktum”, sa milliardærinvestor Jens Ulltveit-Moe. 

Foto: RDECOM (Flickr/CC)

Innvandrings- og integreringsdebatten dreier seg om hvordan fremtiden blir. Og da må jo spørsmålet om hvordan innvandrerbarna gjør det i utdanning og arbeid være helt sentralt?

I det svært lange perspektivet, ja. Men det er 1. generasjon som dominerer; 17% av innvandrerbefolkningen er etterkommere idag. Andelen øker, men ikke til mer enn 20% i 2030. Og hvis vi ser på studenter i høyere utdanning, er det riktig at etterkommere studerer i større grad enn majoritetsbefolkningen. Men de er ikke veldig mange, snaut 5.000, mot nær 16.000 første generasjons innvandrere, som til gjengjeld har langt lavere studetilbøyelighet enn majoriteten på 160.000 studenter. Og hvis vi ser på uteksaminerte etterkommere i “naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag”, altså slike som industrien trenger, så var det 74 personer i 2010. Mot 5141 “norskinger”.

Men uansett er det interessant å se hvordan etterkommerne lykkes i utdanning og arbeidsmarked. Og da er som så ofte, bildet mangfoldig og sammensatt:

Ettterkommere gjør det klart dårligere på skolen enn majoritetselevene, og PISA-undersøkelsen viser at 15-årige norskfødte med innvandrerforeldre ligger ca ett år etter i leseferdigheter. Karakternivået er lavere gjennom hele skoleløpet, og frafallet stort, særlig for guttene. Men etterkommere søker seg i større grad enn majoriteten inn mot almenfaglige studieretninger, og i tråd med det begynner altså en stor del i høyere utdanning. Men med et lavere karaktersnitt er det, ikke uventet, “visse utfordringer knyttet til gjennomføringsgrad”, som et offentlig utvalg skriver. Men data om gjennomføring er vanskelig å tolke. Om noen år vet vi mer.

En samlet konklusjon kan være at etterkommere i utdanning er mer spredt enn majoritetselevene; det er flere som tar høyere utdanning. men også flere som faller fra på lavere nivåer.

Hvordan går det så når etterkommerne skal ut i arbeid etter endt (eller avbrutt) utdanning? Det har Brochmannutvalget sett på. Etterkommerne jobber i mindre grad enn majoriteten, men forskjellene er mindre enn for generasjonen over: “Etterkommere mellom 20 og 40 år har lukket om lag halvparten av forskjellen”, konkluderer utvalget. Minst er gapet blant unge kvinner (rundt 5 prosentpoeng), størst blant kvinner i 30-årene (rundt 15 prosentpoeng). Utvalget forklarer gapet i hovedsak med forskjeller i utdanningsnivå, og konkluderer: “Det kan være en indikasjon på at forekomsten av diskriminering er relativ liten, og annen kvalifisering er viktige tiltak for å integrere disse gruppene”.

En god oppsummering gjør forskerne Jon Rogstad og Ingunn Brekke i en helt fersk rapport: ”To hovedutfordringer peker seg ut i inkluderingspolitikken: Få guttene til å fullføre den utdanningen de har påbegynt, og få jentene til å ta i bruk den utdanningen de har fullført.”

Så hvem vant næringslivstoppenes mannjevning om virkelighetsbeskrivelsen? Vel, kampen er ikke ferdigspilt. Det blir den ikke før resultatet bare har teoretisk interesse for debattantene. Men Ulltveit-Moe leder ved pause.

PS Finansnytt: “ Christian Ringnes og Eiendomsspar kjøper Tjuvholmen allé 1-5 til en brutto yield på under 5 prosent!” kan E24 melde i årets mest tabloide ingress.  DS