Klasse og kultur i Groruddalen og media

Pinlig for Aftenposten: Journalist-nestor Lars Hellberg tatt i direkte avskrift fra Klassekampen. Og plagiat er ille. Verre er det at det han plagierer og viderefører er feilaktige påstander om integreringen.

Foto: Kjetil Ree (CC-BY-SA 3.0)

Foto: Kjetil Ree (CC-BY-SA 3.0)

Jan Arild Snoen i Minerva har grundig dokumentert både Hellbergs plagiat og det misvisende i Klassekampens artikkel, som han skriver av fra. Misvisningen består i en konsekvent forskjønning av etniske skillelinjer i Groruddalen, ved at man tar for seg forskningsrapporter og konsekvent utelater det som ikke passer i den forhåndsskrevne konklusjonen. Som i dette tilfellet er at det ikke er innvandrerne som trekker Grorud ned på levekårsstatistikken.

I en annen sammenheng skriver avisen: “Minoritetselever som er født i Norge har større sannsynlighet for å fullføre videregående skole enn majoritetselever”, noe som er direkte feil, se f.eks. en fersk NTNU-rapport. Også tidligere har Aftenposten omskrevet og forskjønnet undersøkelser om integrering. Målsettingen later til å være å prøve på å trylle vekk de forskjeller som finnes mellom majoritet og innvandrere, og å forklare det man ikke kan trylle vekk med klasse, og ikke etnisitet. Solid bakgrunn for Audun Lysbakkens meninger, med andre ord.

Men det finnes et snev av virkelighet i klassebeskrivelsen av Groruddalen: Når noen flytter inn, må noen flytte ut, sålenge det ikke bygges mer. Og de som flytter fra Goruddalen, er de med best råd. Slik har det alltid vært. Ytre øst var, er og vil sannsynligvis forbli lavt på statistikker over utdanning og levekår, rett og slett fordi det er der det er billigst å bo.

Forskjellen på før og nå er at nykommerne ikke lenger er fra Odalen og Gryllefjord, men fra Somalia og Irak. Og det er hele poenget. Sålenge denne innflyttingen fortsetter, vil klassedelingen i Norge i stadig sterkere grad følge etniske skillelinjer. Og den utfordringen lar seg ikke trylle vekk ved å fuske med kommentarartikler i Aftenposten.

PS I kampen mellom Aftenposten og Klassekampen om hvem som er best i klasseanalyser, holder jeg en knapp på den siste. Avisens journalistikk var tross alt basert på “de fem store”  Marx, Engels, Lenin, Stalin og Mao. Opp mot det blekner Aftenpostens forsiktige flørting med Hitler på 30-tallet. DS