“Kim Il Sung lærer bøndene Ã¥ dyrke ris”, var tittelen pÃ¥ et bilde fra Folkets Korea (den nordlige delen av halvøya) en gang pÃ¥ 70-tallet. Kim Il Sung (Den Store Sol) var far til Kim Jung Il (Den Kjære Leder). I Norge har vi verken Sung eller Jung. Bare litt kanskje?
“Vil ha kulere skole”, skriver Aftenposten. Utsagnet stammer ikke fra en fjortis-blogger. Det er ministeren som uttaler seg. Og hun er presis i sine styringssignaler:
“Sosiale medier er noe ungdom mestrer godt. Hvorfor ikke bruke det mer i undervisningen. For eksempel ved Ã¥ bruke blogging og twitring som arena for norskundervisning i tillegg til Ã¥ skrive stil.”
Både sjel og kropp skal ha sitt. Og Halvorsen vil bruke ungdommelig forfengelighet som pedagogisk virkemiddel:
“Mange er opptatt av Ã¥ ta seg godt ut, det er en god inngang for Ã¥ motivere til trening og Ã¥ spise sunt.”
Nå vil nok noen mene at dette er voldsomt til detaljstyring fra en utdanningsminister. Men hun er også opptatt av de store linjene. For idag varsler SV at de vil fjerne leksene: Til VG sier utdanningspolitisk talsmann Aksel Hagen i SV at økt timetall i skolen og leksetilbud på skolefritidsordningen er de første skrittene mot å avskaffe hjemmelekser.
Og det bringer oss tilbake til Folkets Korea, gjennom en gammel, men god artikkel i Ny Tid:
“Regimet er mer enn aktivt nÃ¥r det gjelder Ã¥ «skolere» befolkningen”, understreker Geir Helgesen som er seniorforsker ved Nordisk Institutt for Asiastudier. ”Om Nord-Korea pleier man Ã¥ si at denne oppdragelse pÃ¥gÃ¥r fra morgen til kveld, fra vugge til grav.”
PS.  Johanna (8) pÃ¥ Uranienborg skole er neppe verken googler eller twittrer eller opptatt av Ã¥ ta seg ut. Men Ã¥ slippe lekser er kult:  ”Jeg synes det er fint, for da har jeg mer tid hjemme, sier hun til Dagbladet. DS
Dette var en såpass vassen saus at jeg ikke skal gjøre noe forsøk på å skille ut noen ingredienser.
Men n̴r kunnskapsministeren tar til orde for en ungdomsskole som er mer aktuell for ungdommen, er mer praktisk rettet og som tar i bruk aktuelle medier, s̴ er det positivt. Da er det litt lettvint ̴ sause dette sammen med Kim Il Sung Рkun fordi det er Krisitin Halvorsen som er kunnskapsministeren.
Det vi virkelig trenger er en skole som motiverer elevene til deltakelse, læring og lærelyst.
På 50-, 60- eller 70-tallet satt sikkert bloggredaktøren vannkjemmet ved sin pult og gjorde eksakt som læreren sa. Nettopp fordi det var læreren som sa det. Av plikt.
Denne plikteleven er borte. Pliktelevene har blitt voksne og har fostret nye generasjoner med lystelever. Lystelever som må motiveres og som spør seg hva som er i dette for meg?
Så er det mange som ønsker å omgjøre disse tilbake til pliktelever gjennom pisk og straff.
Jeg tror det b̴de er f̴fengt og lite form̴lstjenelig. Det nytter rett og slett ikke. Og det er jo bra med lystelever Рde kan oppn̴ utrolig mye om de finner motivasjonen.
Noen tror ogsÃ¥ løsningen er Ã¥ forby alt som “forstyrrer”. FÃ¥ vekk twitter, facebook – ja lukk igjen pcen!
Men dette er kompentanse vi trenger. Vi trenger arbeidsfolk som håndterer nye medier. Elever som evner å se helhet, visualisere og sette teori inn i en praktis sammenheng. Vi trenger unge som først og fremst får utviklet sin lærelyst!
Det er på tide at vi kutter ut latinen.
Takk for kommentar. Mitt poeng i denne sammenhengen var SVs styringsvilje ned i de minste detajer som bare finner sin make i land vi ikke liker å sammenligne oss med.
Men jeg er som alle andre for en skole som er aktuell og praktisk og bruker tilgjengelige medier. For øvrig kan jeg opplyse om at latinen selv i min tid bare fantes pÃ¥ noen ganske fÃ¥ gymnaslinjer…
Godt.
Jeg oppfattet ikke innspillet som en del av detaljstyringen. Jeg valgte i allefall Ã¥ se pÃ¥ det som et positivt bidrag til Ã¥ fÃ¥ igang en endring i ungdomsskolen – en ungdomsskole som kanskje er den “glemte” delen av norsk skole.
Selv om latinen har forsvunnet som fag, har vi nok fortsatt noen opphøyde fag/doktriner i norsk skole som er “vÃ¥r tids latin”.
Det er vel etterhvert en klisjé, men sannheten er at mange av de yrker vÃ¥re barn skal inn i ennÃ¥ ikke finnes. Da mÃ¥ vi dyrke lærelyst fremfor Ã¥ pugge “latin”.
Det er langt til Korea – man behøver ikke bevege seg helt dit. I gamle dager sa man om skolen i Frankrike at idealet var at utdanningsministeren til enhver tid kunne vite hvilket fag som sto pÃ¥ timeplanen i alle klasser og hvilken side elevene arbeidet med. De hadde stor tro pÃ¥ at et sentralstyrt (og sikkert gjennomtenkt) opplegg skulle gi de beste resultatene.
For lærere i skolen, med et for teoretisk pensum, med stort elevfravær de ikke kan gjøre noe med, med disiplinproblemer de ikke har verktøy til Ã¥ hÃ¥ndtere og med et møte- og rapportregime som stjeler all tida deres – er det sikkert sprudlende festlig med slike lettvinte løsninger servert fra en minister langt unna klasserommet…
Her synes jeg du leser bibelen slik Fanden ville gjort det. Jeg er enig at det ville vært noe Nord-koreansk over detaljstyringen til Halvorsen hvis dine bange anelser medførte riktighet. Men nÃ¥ tror jeg Halvorsen brukte dette som eksempler pÃ¥ en endring av retning. Hvem vet om eksemplene kom som en følge av at en skarp journalist spurte; “Har du noen eksempler?”.
NÃ¥r det gjelder lange dager, for øvrig med eller uten lekser, er jeg nok mer tilbøyelig til Ã¥ være enig med deg. Folk flest vil gjerne ha ungene lengst mulig i forvaring pÃ¥ skolen/SFO. Hvilke mekanismer har virket her mon tro? Svarene finnes nok i andre fargekoder enn bare rødt/mørkerødt/sort, slik du insinuerer…
Og hils
Det er sikkert bare jeg som er vrang, men jeg har store problemer med Ã¥ svelge den tilbakevendende pÃ¥standen om at “skolen er blitt sÃ¥ teoretisk”, “det er for mye teori i skolen nÃ¥ for tiden”, osv.
Uten Ã¥ skulle tolkes dithen at “alt var bedre før”, sÃ¥ er det vel pÃ¥ tide Ã¥ innse at det har blitt stadig mindre teori og stadig mindre krav til elevene. Er det ikke mulig at det nettopp er fraværet av krav, egenansvar, foreldreansvar og struktur i tidlige skoleÃ¥r som som skaper problemer for stadig flere elever i senere skoleÃ¥r?
Takk for gode kommentarer.
Sammenligningen med Nord-Korea er naturligvis usaklig, men tatt med for å minne SV på 1) en ikke helt patent fortid når det gjelder en del lite hyggelige land og 2) at partiet er av de mest detaljstyrekåte i den vestlige verden.
Jeg holder pÃ¥ at det er utidig av StatsrÃ¥den Ã¥ gÃ¥ sÃ¥ detaljert til verks. En statsrÃ¥d kan ikke slenge ut av seg tilfeldige eksempler pÃ¥ hva som kan gjøres. Til Ivar E: Jeg har stor sans for det problematiske i at samfunn og arbeidsliv blir mer og mer komplekst og krever mer kunnskap, mens vi snakker om at skolen er for teoretisk. Men vi mÃ¥ fÃ¥ med de teorisvake ogsÃ¥, og da tror jeg arbeidpraksis er det beste – langt unna pedagogenes favntak.
Uansett kan vi minnes læreren som oppsummerte 30 Ã¥rs skolereformer slik: “Den læreplan er ikke født som ikke kan tilpasses min undervisning.” Til trøst for noen, til irritasjon for andre.
Et lite sidespor:
Kristins Halvorsens utsagn om at elevers forfengelighet er en god inngang til motivasjon for trening og å spise sunt er ikke bare for detaljstyrt. Å ta seg godt ut er ikke en god inngang til motivasjon for bedre helse, snarere en dårlig inngang, og et feil fokus. Spesielt når det er snakk om barn og unge. Med dagens opptatthet av utseende og å passe inn i et bestemt skjønnhetsideal, bør hvertfall kunnskapsministeren ha mer vett enn å hoppe på toget. Hvis hun først skal blande seg i detaljer bør hun heller prøve å bidra til å snu denne farlige trenden.
Argumentasjonen for å trene og å spise sunt bør heller være for eks. bedre konsentrasjon og læringsevne, mer energi, bedre trivsel, høyere levealder osv.
Sett i lys av dagens samfunn er det ingen grunn til å legitimere at det oppfordres til trening og sunt kosthold på bakgrunn av utseende. I tillegg er det å tro at elever kun lar seg motivere av forfengelighet (forhåpentlig) å undervurdere dagens ungdom!
“Loose/tight”-problemene er lov_pÃ¥lagt_; Opplæringsloven m/forskrifter har _en rekke_ paragrafer (2-1, 2-2, 2-3, 2-5, 3-11, 8-1, 8-2, 9-1 osv.) som helt eller delvis ikke reflekterer skolesektoren i dette Ã¥rhundret og/eller som er preget av en sammenblanding av en regulatørrolle og en altfor tung skoleoperatørrolle.
Men det akutte utdanningslov-oppgraderingsbehovet finner man i _de fleste_ land.