Man kan klare seg bra selv man gikk glipp av russetiden. NM for Studentbedrifter domineres av studenter med fagbrev i bånn.

NHO har gleden av å være vertskap for NM for studentbedrifter. 18 bedrifter fra høyere læresteder slåss om heder og ære og reise til EM i Makedonia.

En av dem er Emra Studentbedrift fra Høgskolen i Telemark. Deres forretningsidé var et forskalingssystem som jeg ikke forsto noe av, men så var det da også myntet på proffe i faget.

Det som interesserte meg var folkene bak forskalingen; 5 gutter med litt høyere snittalder enn studenter flest. Alle hadde gått veien via fagbrev og jobb; Y-veien kalles det. Og det var de ikke alene om. Rundt en tredel av deltakerne har gått den ikke-akademiske veien inn i høyere utdanning. De har med andre ord ikke vært russ. Til gjengjeld dominerte de premieutdelingen.

Mine Emra-venner innrømmet at de ikke hadde vært noen skolelys. “Vi hadde vel det som ble kalt lopper i blodet”, sa en av dem. Men etter fagbrev og noen år i arbeidslivet fikk de altså for seg at det kunne være både artig og nyttig med en ingeniørgrad. Og det kan man altså gjøre ved endel studier hvor de legges til rette for det. Mens akademikerstudentene er i praksis, tar fagarbeiderne grunnkurs i matte.

Jeg møter ingen forståelse for min antydning om at matematikken er vanskelig: “Vi er vant til å gå på jobb klokken 7 om morgenen”, svarer tømrerstudenten.

“Generell studiekompetanse” er et merkelig begrep. Den som tror at en allmennfagelev som har subbet for ikke å si supet seg gjennom noen vårmåneder og endt opp med 3 i snitt er mer studieforberedt enn en dyktig snekker med arbeidserfaring og motivasjon, bør realitetsorientere seg.

“Hvorfor er det et poeng å utstyre yrkesfagelevene med studiekompetanse, om fagbrev var målet?” spurte Høyres Elisabeth Aspaker i Stortinget, og viste at det gamle embedsmannshøire stadig rører på seg. “Bud bedes gå kjøkkenveien”, stod det på entredørene i gamle dager. Der man hadde kjøkkeninngang.

Nå mente hun det nok ikke så ille, og ilte til med å si at hun er for både Y-veien og realkompetanse. Og da er vi kanskje ikke så langt unna et kompromiss. I Sverige har man noe som heter ”Høgskoleprovet“, en test som er meget godt egnet til å forutsi studieegnethet. Ingen er tjent med at ungdom som i realiteten ikke har en sjanse begynner å studere, uansett om det har allmenn- eller yrkesfag. La en norsk variant av Høgskoleprovet avgjøre hvem som skal slippe inn (og la gjerne de beste allmenfagelevene slippe å ta testen). Kombinasjonen læringsevne og læringsvilje gir et svært godt utgangspunkt for å lykkes i høyere utdanning.

Hvis man i tillegg starter dagen klokka sju, kan man i grunnen klare det meste.

PS Märtha og Ari vil leie ut for 45 000 pr mnd og flytte til London: “De er et moderne ungt par som prøver å leve som folk flest“. Kjell Arne Totland forklarer hvorfor han er ekspert på kongehuset og ikke på folk flest. DS