Pikant uenighet blant Statsministerens nærmeste om Europas krise. Men det er noe teoretisk over det hele; Europas krise angår ikke oss. Eller gjør den det?

“Det er vel fagre stunder når våren kjem her nord. Og atter som eit under nytt liv av daude gror”, skrev Elias Blix. “Creative destruction”, sa Joseph Schumpeter. Forskjellig i temavalg og form, men med samme budskap: Ny vekst oppstår i krisens kjølvann.

Og hva er det så vi nå ser i Europa - creativity eller destruction? Derom krangles det, og det er celebre kranglefanter:

I høyre hjørne: Statsministerens forlover og næringslivstopp Rune Bjerke. I venstre hjørne: Statsministernes høyre hånd og stedfortreder Jonas Gahr Støre. Begge godt ideologisk forankret på venstresiden. Ikke så veldig langt ut, forresten.

Verdens og Europas økonomi er i bedring, mener Rune Bjerke. Neida, kutt i offentlige utgifter i Europa vil slå negativt ut på etterspørsel og vekst, sier Støre.

Jeg setter pengene på Bjerke. Støres historiefortelling om at finansinstitusjonene har skapt krisen og at regningen nå “sosialiseres” ut over Europas befolkning holder ikke vann. Det er ikke krisen, men mange års forsømmelse som nå slår ut i behovet for innstramminger i offentlige utgifter. Men finanskrisen var tennsatsen, ingen tvil om det.

Bjerke mener at kutt i offentlig pengebruk i europeiske land er helt nødvendig, og vil føre noe godt med seg. Mens Støre later til å mene at jo større offentlig sektor, desto bedre. Nå er jo kutt i velferdsordninger aldri ønskelig. Men det er vanskelig å mene at å la være å bruke penger man ikke har er negativt for et lands økonomi. Snarere regnes det som en forutsetning for vekst på lang sikt, og dermed også for velferd.

Uansett hvem som har eller får rett, er det noe uvirkelig over diskusjonen: De eneste som har merket krisen i Norge, er de kapitaleierne som har fått redusert verdiene sine: Stein Erik Hagen og  Jens Ulltveit-Moe. Men dem synes vi ikke synd på, slik er det bare. Og så har staten – som er den største kapitalisten av dem alle – tapt, naturligvis. Men det er så mye igjen at ingen å bryr seg.

PS. Nye tapere kommer til: Terra-kommunene må betale spillegjelden sin, og er konkurs. Men regningen ender nok hos staten til slutt. DS