Matte pluss toer= stryk.

En av tre faller fra videregående skole. Det er alt for få. Målet må være at hver annen elev stryker.

Matteksamen en katastrofe” skriver VG, og tar ikke for hardt i. Denne gangen er det eksamen ut av annen videregående som bekrefter det vi visste fra før. 78% av elevene har karakteren 3 eller dårligere. Snittkarakteren er 2,5. Får man 2,5 kan man omtrent ingen ting. Men hvem lar seg stoppe av slike bagateller? Bestått er bestått, neste år er det russetid og backpacking, og det går seg nok til.

Og ja, det gjør det for de fleste. Men mange trøbler; en av tre har ikke fullført videregående fem år etter at de startet. Verst er det på de yrkesforberedende linjene. Her fullfører bare 57%, mot 83% på de studieforberedende.

En undersøkelse fra Utdanningsdirektoratet viser at frafallet egentlig bare er avhengig av en ting, nemlig karakterer fra grunnskolen. Når frafallet er høyere på yrkesfag, skyldes det utelukkende at de har dårligere karakterer.

Her er det noe som ikke stemmer: Karakterer fra grunnskolen speiler teoretisk kunnskap. Man skulle da forvente at yrkesfagene, som er mindre teoretiske, skulle ha lavere frafall for de minst skoleflinke enn det studieforberedende har. Men slik er det altså ikke. Det betyr at enten er yrkesfagene for teoretiske, eller så er studieforberedende for lett å skli igjennom.

Sannsynligvis er det litt av begge deler. Det er ikke pent å ønske seg større frafall eller mere stryk. Men det er bedre å få klar beskjed tidlig om at 2 i matte ikke kan brukes til noe som helst enn å treffe veggen når man skal prøve seg i høyere utdanning.

Statistisk sentralbyrå har sett i glasskulen og sier om fremtidens arvbeidsliv: “Men det utdannes trolig for få personer med videregående fagutdanning rettet inn mot industri og bygge- og anleggsvirksomhet, ingeniører, andre med realfagsbakgrunn, helsepersonell og lærere. På den andre siden kan utdanningen av personer med økonomi og administrasjon, samfunnsfag, sosialfag og humanistiske og estetiske fag være i overkant av den forventede veksten i etterspørselen.”

Så de som tror at de kan leke seg gjennom utdanningssystemet til å bli noe “innen media”, tar som regel feil. Man blir alltid innhentet av virkeligheten. Bedre før enn senere.

PS “Jeg har bodd i denne byen i nesten hele mitt liv, og trives godt med det, Jeg har ingen planer om å flytte.” Byrådsleder og Slemdals- og Oslo Vestboer Stian Berger Røsland takker nei til Christian Tybring-Gjeddes tilbud om gratis leilighet på Tveita, Oslo Øst.

  • Gjest

    Jeg gikk ut av VGS med 2 i matte (R1) og 4.3 i snitt i 2009, men klarte likevel å gjennomføre treårig høyere utdanning i informatikk på normert tid med snitt litt over B (5.1). Halvparten av studentene på studiet mitt sluttet før ett var gått, og av den gjenværende halvparten bestod kun 50% på normert tid. Totalt ble kun 1/4 av startende i 2009 ferdige på disse tre årene av ulike årsaker. Nå var riktignok årsaken til mitt matematikkforhold på VGS riktignok langvarig depresjon (for jeg gjorde det godt i matematikk på høgskolen), mens det for mange eksisterer omstendigheter som prokrastinering og manglende kunnskap som skulle vært ervervet i grunnskolen. 

    Hos enkelte er nok også terskelen for å yte innsats ganske betydelig, ikke utenkelig på grunn av det enorme redningsnettet som finnes i kongeriket. Kall det gjerne “gi-faen”-holdning. Jeg kjenner flere slike, som etter 3 år enda ikke er nærmere en grad enn etter 1 (disse mangler rundt 120 studiepoeng hver for å oppnå bachelorgrad).

  • Bronnick

    Analysen for de høye frafallstallene for yrkesfag relativt til studieforberedende er for enkel (“Det betyr at enten er yrkesfagene for teoretiske, eller så er studieforberedende for lett å skli igjennom.”)

    Karakterer fra grunnskolen er ikke bare et uttrykk for skoleferdigheter. De er også assosiert med intelligens, selvreguleringsevne (impulskontroll, planleggingsevne osv), stoff og rusproblemer, sosial nød osv osv. Det er derfor ikke overraskende at karakterer fra grunnskole er en prediktor på senere frafall, uavhengig av om en tar studieforberedende eller yrkesfag