NAV i uføre

Trygetallene går raskt i været, men NAV later som om alt er bra.

“Fortsatt stabil andel uføre”, skriver NAV om utviklingen fra 2010 til 2011. Gladnyheten er altså at riktignok lever nær 10% av befolkningen i yrkesaktiv alder på uføretrygd, men andelen er den samme som i fjor.

“At antallet uføre øker kan forklares med at befolkningen vokser. Når vi ser på andelen av befolkningen som er ufør har denne holdt seg på samme nivå de siste tre årene,” sier arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystad. Det er hva man på godt norsk kaller en eufemisme.

Formelt har Lystad rett. Men det meste av befolkningsøkningen er innvandring, og nyankomne innvandrere blir ikke uføretrygdet. Det betyr at uføretilbøyeligheten stiger mer enn det NAV prøver å få det til.

Og det blir enda verre hvis vi går inn på tallene for de forskjellige aldersgruppene. Sterkest er økningen blant de unge: I gruppen under 30 år øker antall uføre med 8,5%. Og i alle andre aldersgrupper ligger økningen over, tildels langt over de 1,8 prosentene som er økningen totalt. Med ett unntak, og det er 60-64 åringene. Her er det en sterk nedgang i antall uføre, fra 93000 til 88000. Har de unge gamle hatt en uforklarlig helseboost mens alle andre aldersgrupper blir sykere og sykere? Naturligvis ikke. Noe skyldes at det rekordstore 1946-kullet er “rykket opp en klasse”, men ikke alt. Forklaringen er høyst sannsynlig at en stor del av gruppen 60-64  kan ta ut tidligpensjon på grunn av pensjonsreformen. Antall tidligpensjonister er blitt vesentlig høyere enn det Regjeringen har lagt til grunn. Mye tyder altså på at de har valgt den veien ut av arbeidslivet i stedet for uføretrygding. Hvis vi ser bort fra 60-64 åringene er økningen i antall uføretrygdede 5,1%. Og det er dramatisk.

NAV-reformen har ikke vært noen adminstrativ suksess. Forrige NAV-direktør forsvant uten heder og laurbær. Men det blir bare blåbær i forhold til det Lystad nå gjør: Å snakke ned trygdetall han burde slått katastrofealarm om.

PS: Mona Sahlin er kandidat til vervet som ILO-sjef. I så fall må hun flytte til Geneve. Til Tobleronens hjemland. DS

  • http://twitter.com/kongharald Harald

    Denne internasjonale statistikken presentert av The Economist kan gi visse mistanker om at alt ikke står til å bra som det virker som:

    Public social spending as percent of GDP
    http://www.economist.com/node/17632977

  • Pelle

    “Gladnyheten er altså at riktignok lever nær 10% av befolkningen i yrkesaktiv alder på uføretrygd”

    Ikke for å være vrang, men kan du ha uføretrygd hvis du ikke er i yrkesaktiv alder?

    Mvh. Yrkesaktiv.

  • Baard

    Ja Pelle, du er vrang.

    Mvh
    Baard MJ

  • Baard

    Og nei, Pelle, man kan ikke være ufør uten å være i yrkesaktiv alder

    Mvh
    Baard MJ

  • Pelle

    Jeg elsker å ha rett.
    Men har ikke bestandig det.

  • siv

    Jeg jobber i NAV og kan si at ingen kommer lett til en uføretrygd selv om det ofte fremstilles slik i media og fra andre aktører som har en politisk agenda. Så kan vi enes om at uføretallene er høyere enn vi liker, men dette må sees i sammenheng med arbeidsledigheten som kanskje er kunstig lav. Kostnadsnivået i Norge er blant de høyeste i verden. Dette gjør at de fleste firma (som er små og mellomstore bedrifter) har små marginer for lønnsomhet, noe som krever veldig høy produktivitet av arbeidstakerne. Økonomenes fokus på uendelig vekst har ført til en negativ utvikling der arbeidsbelastningen på bunnlinjen ikke står i forhold til hva som er håndterbart over tid. Vi må også huske at helsevesenet kan idag behandle mange flere sykdomstilstander, men som også fører til at flere vokser opp med store helsemessige begrensninger enn tidligere. Det er også en markant økning av rusproblemer blant unge som gjør seg gjeldende og som jeg tror er den virkelige bomben vi står overfor fremover. Dette er en gruppe som ofte står svært langt fra å kunne fungere i arbeidslivet og som vil bli svært kostnadskrevende å rehabilitere med dårlige prognoser. Temaet er sammensatt og det gir lite mening å diskutere uføre utifra et perspektiv preget av fordommer.

  • Baard MJ

    Siv, jeg er enig i mye av det du skriver: et høyproduktivt arbeidsliv stiller kompetansekrav som mange, særlig ikke unge og innvandrere fyller, og dermed faller og trekkes de over i trygdesystemet. Men løsningen kan ikke være å få et mindre produktivt arbeidsliv, da faller verdiskapingen og med det grunnlaget for hele velferdssamfunnet. Og at norsk arbeidsliv er så veldig utsllitende, det har jeg til gode å se en seirøs dokumentasjon på. Vi har bl.a. en arbeidstid som de fleste andre misunner oss. Jeg tror du og jeg er enige i at utviklingen er svært alvorlig, særlig for de unge, men din sjef Lystad prøver å prate vekk tallene.
    Ingen kommer lett til trygd, som du skriver, men jammen havner ikke halvparten av alle syssesatte der før eller senere likevel.

    Mvh Baard MJ

  • siv

    Det er mange myter som skapes om arbeidsliv og velferdssamfunnet. En av de er blant annet debatten om sykefraværet som også har vært tendensiøs tatt i betraktning at sykefraværet i Norge har vært stabilt i 40 år (jeg kan sende deg en presentasjon om dette fra rådgivende overlege i Hordaland dersom du ønsker). Likevel settes det inn enorme ressurser (sanksjonsregime i nav) på å redusere dette med trusler om karensdager og kollaps av folketrygden. Den store velferdsbelastningen er ansettelsen av stadig flere konsulenter som skal “prosjektere” nye effektive løsninger for hvordan vi arbeider. Landet er i økende forfall på absolutt alle områder og jeg vil påstå at det er fordi vi har utviklet et system hvor lønnsomhet går på bekostning av det faktiske arbeidsbehovet. Dermed er det mange arbeidsoppgaver som har forsvunnet som tidligere ble utført av mennesker med blant annet nedsatt arbeidsevne eller lite utdanning. De er det lite rom for idag. Idag forventes det i større grad at en skal være selvgående i forhold til arbeid. Det betyr blant annet at det stilles større krav til sosiale ferdigheter og fleksibilitet i forhold til læring og arbeidsoppgaver. Da har vi det paradokset at på tross av gode velferdsordninger har vi gjort terskelen for å fungere (lønnsomt) i arbeidslivet høyere.

  • Baard

    Takk for innlegg, Siv. Jeg antar at du ikke skriver på vegne av NAV. Det er helt ok. Sykefravær: vi har Europas friskeste befolkning og høyeste sykefravær. Sammenligninger av fravær i industrien for 40 år siden med idag har liten verdi; den gang var det vesentlig hardere arbeid, lavere utdanning hos de ansatte og vesentlig høyere arbeidstid. Det store problemet med sykefraværet er at det for ofte leder til uførhet.
    Når det gjelder forhold mellom lønn, kompetanse og produktivitet vil jeg vise til, din statsråd Hanne Bjurstrøm som ganske riktig sier: “Ingen bedrifter kan i lengden sysselsette folk som ikke betaler sin lønn med produktivitet”. Enten må vi klare å hjelpe de som er i randsonen til å løfte sin egen kompetanse, eller så vil det nødvendigvis bli et stadig større press på trygdesystemet. Velferdsfellen, kaller vi i NHO det. Og det samfunnets største utfordring.

    Mvh Baard MJ