“Gladnyheten er altså at riktignok lever nær 10% av befolkningen i yrkesaktiv alder på uføretrygd”

Ikke for å være vrang, men kan du ha uføretrygd hvis du ikke er i yrkesaktiv alder?

Mvh. Yrkesaktiv.

Jeg jobber i NAV og kan si at ingen kommer lett til en uføretrygd selv om det ofte fremstilles slik i media og fra andre aktører som har en politisk agenda. Så kan vi enes om at uføretallene er høyere enn vi liker, men dette må sees i sammenheng med arbeidsledigheten som kanskje er kunstig lav. Kostnadsnivået i Norge er blant de høyeste i verden. Dette gjør at de fleste firma (som er små og mellomstore bedrifter) har små marginer for lønnsomhet, noe som krever veldig høy produktivitet av arbeidstakerne. Økonomenes fokus på uendelig vekst har ført til en negativ utvikling der arbeidsbelastningen på bunnlinjen ikke står i forhold til hva som er håndterbart over tid. Vi må også huske at helsevesenet kan idag behandle mange flere sykdomstilstander, men som også fører til at flere vokser opp med store helsemessige begrensninger enn tidligere. Det er også en markant økning av rusproblemer blant unge som gjør seg gjeldende og som jeg tror er den virkelige bomben vi står overfor fremover. Dette er en gruppe som ofte står svært langt fra å kunne fungere i arbeidslivet og som vil bli svært kostnadskrevende å rehabilitere med dårlige prognoser. Temaet er sammensatt og det gir lite mening å diskutere uføre utifra et perspektiv preget av fordommer.

Det er mange myter som skapes om arbeidsliv og velferdssamfunnet. En av de er blant annet debatten om sykefraværet som også har vært tendensiøs tatt i betraktning at sykefraværet i Norge har vært stabilt i 40 år (jeg kan sende deg en presentasjon om dette fra rådgivende overlege i Hordaland dersom du ønsker). Likevel settes det inn enorme ressurser (sanksjonsregime i nav) på å redusere dette med trusler om karensdager og kollaps av folketrygden. Den store velferdsbelastningen er ansettelsen av stadig flere konsulenter som skal “prosjektere” nye effektive løsninger for hvordan vi arbeider. Landet er i økende forfall på absolutt alle områder og jeg vil påstå at det er fordi vi har utviklet et system hvor lønnsomhet går på bekostning av det faktiske arbeidsbehovet. Dermed er det mange arbeidsoppgaver som har forsvunnet som tidligere ble utført av mennesker med blant annet nedsatt arbeidsevne eller lite utdanning. De er det lite rom for idag. Idag forventes det i større grad at en skal være selvgående i forhold til arbeid. Det betyr blant annet at det stilles større krav til sosiale ferdigheter og fleksibilitet i forhold til læring og arbeidsoppgaver. Da har vi det paradokset at på tross av gode velferdsordninger har vi gjort terskelen for å fungere (lønnsomt) i arbeidslivet høyere.