NAVe? Ikke i fucking Åmli.

Look to Åmli, sier politikerne, særlig de som ikke har makt og ansvar. For i Åmli kommune har de løst velferdsfella. Eller har de det?  

Sosialklienter på vedhogst ser ut til å ha en helbredende virkning: Åmli kommune hadde 109 sosialklienter i 2004, nå er det 34. Og politikerne, særlig Høyre, jubler over resultatene og vil ha en Lex Åmli.

Men 109 sosialklienter i en kommune med 1825 innbyggere var en norgesrekord som forhåpentlig aldri blir slått, og tilfeldigheter kan gi store utslag i små kommuner. Og  ikke bare sosialkostnadene har blitt redusert til en tredel, det har også arbeidsledigheten i kommunen. Lav ledighet gir natuligvis færre sosialklienter. Og det er stor nedgang i bruk av sosialhjelp i nabokommunene også. Så det lokale NAV-kontor har nok fått god drahjelp fra konjunkturene. Det kunne også vært interessant å se på utviklingen i kommunens bruk av arbeidsavklaringspenger; på landsbasis har den stønadsformen tatt over en del sosialklienter.

Men noe må de har gjort i Åmli. Harde krav og reduksjon i sosialstøtten for dem som ikke vil jobbe, har skapt trygdeflyktninger. Kommunale lastebiler er brukt til å kjøre flyttelass så langt som til Moss. Kanskje har noen av dem funnet veien til Kongsvinger også, der “å nave” er blitt et godt alternativ til russetid for skoletrøtt ungdom; et NAV-finansiert friår.

Og trygdeflukten gjorde i hvert fall inntrykk på Høyre, som ville bruke Åmli-metoden også andre steder. Hva metoden egentlig bestod i, kom aldri helt klart frem. Men slikt stopper jo ikke en politisk debatt.

“Eks-narkomane kan ikke svinge øksa i skogen”, sa arbeidsminister Hanne Bjurstrøm, og angret nok på det med det samme. Men det var for seint: Trine Skei Grande var raskt ute og svingte øksa mot Bjurstrøm: “Et skremmende menneskesyn”, sa hun. Snart er det bare Grande igjen med et menneskesyn som matcher Grandes standard.

Jeg tror jeg vil gi Bjurstrøm et poeng. Det er ikke så enkelt som å si “arbeid for trygd”, og tro at det løser alt. Det er åpenbart fornuftig at det er bedre for alle om de som er trygdet og kan jobbe faktisk gjør noe i stedet for å være passive mottakere. Og når noe så åpenbart fornuftig ikke blir gjennomført, så er det fordi det er vanskelig å gjennomføre. Det krever mye adnministrative ressurser, og det har problematisk grenseflater, både mot det ordinære arbeidslivet og mot funksjonshemmede i større eller mindre grad. Forskjellige varianter av arbeid for trygd har vært forsøkt siden Gro Harlem Brundtland var statsminister, men uten at det har lykkes.

Og i det store bildet er sosialstøtten bare småpoteter; 4,5 mrd kr pr år brukes på den, mot 100 mrd tilsammen på uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. Tilsammen dreier det seg om over en halv million mennesker. Så mye skog har vi ikke i landet.

Og naturligvis har også Åmli-medaljen en bakside: Fra kommunens hjemmeside: “Kommunestyret vedtok i sitt budsjettmøte 15.12.2011 å ikkje bevilge pengar til ordninga med sommarjobb for ungdom i 2012. Det betyr at kommunen i år dessverre ikkje tilbyr sommarjobb til ungdom på 16 og 17 år.”

Men det er vel ikke så farlig; de er jo ute og hugger ved på kommunens regning uansett.

  • http://www.facebook.com/ole.t.hoelseth Ole Trygsland Hoelseth

    På Helse- og sosialutvalgsmøtet i Sandefjord foreslo jeg tirsdag at administrasjonen skulle utrede virkningen av å redusere sosialhjelpen med mellom 25 og 40 prosent for alle som ikke deltar aktivt i et tiltak. Høyre stemte mot, uten egentlig å synliggjøre hva de vil. 10 prosent av all ungdom i Sandefjord mellom 18 og 24 år lever av sosialhjelp. Vi har 43.000 innbyggere.

    Det er riktig at sosialhjelp er en liten utgift i den store sammenhengen, men det er en rekrutteringsbase for å bli ufør. Da mener jeg reelt ufør, for mangel på aktivitet gjør folk syke, og særlig når de legger seg til dårlige vaner i yngre år.

    Jeg er enig i at modelen Arbeid for sosialhjelp neppe løser noe. Hadde det vært en løsning hadde vi sett positive resultater for lenge siden. Eneste medisin jeg mener hjeper er å redusere utbetalingsnivået. Det er beintøft å foreslå det, fordi man høres så slem ut. Men er for eksempel foreldre som lar en 27 åring bo hjemme, ikke betale for seg og ikke gidder jobbe noe særlig kloke om de betaler for alt og ikke forlanger at “poden” går ut i jobb? Jeg mener det beste foreldre i en slik situasjon kan gjøre er å kaste vedkommende ut ved å nekte å sponse en usunn livsstil. Akkurat det samme må NAV gjøre også. Vi har ingen alternativer, dessverre.

  • Gjest

    Hvorfor ikke satse enda mere på kursplasser på yrkesretta tiltak. Noe som skaper aktivitet hos bruker, dermed kommer også motivasjonen. Sykdom osv vil også reduseres. Hvorfor ikke gi de en gulrot og ikke bare pisken?Er jo tross alt mange som har lyst å gjøre noe fornuftig men ikke får sjansen.

  • Jan Erik Buarøy

    Såvidt jeg husker har Åmli landets høyeste andel av innbyggerne på (uføre)trygd. Korriger meg gjerne om jeg husker feil. Det er uansett nærliggende å tro at mange på uføretrygd kan ha en sammenheng med få sosialklienter, uten at jeg skal konkludere.

  • http://bogg.nho.no/ Baard Meidell Johannsesen

    Joda, Åmli topper uførestatistikken. Men om mange uføre gir flere eller færre sosialklienter, er ikke godt å si. Disse tingene må sees i sammenheg, også arbeidsavkalringspenger. Det er i hvert fall ingen grunn til å geniforklare Åmli for at de nå bare er i norgestoppen på uførestatistikken, og ikke lenger på sosialstatistikken også.