Har vi råd til lønnsoppgjøret, spør Aftenposten. Tja, det kommer helt an på hvem vi mener med vi.

Kutt i offentlige lønninger i Europa: Spania -5%, Latvia -28%, Storbritannia -5%, Italia lønnsfrys, kutt for høytlønte, Hellas kutt opptil 15%.

Og Norge: 3,4% lønnsøkning i offentlig sektor.

Ett spørsmål er om Norge i et Europa med åpne grenser kan holde på lønns- og velferdsordninger andre land forlater. Det vil tiden vise.

Ett annet er om vi har råd til dette? Og svaret er: Selvsagt har vi råd. Staten har penger, og dette er innenfor handlingsregelen – i hvert fall har ingen sagt noe annet – og alt er i orden. Men det er en hake ved det:

Så lenge lønnsoppgjør i Norge har en tendens til å være lavtlønnsoppgjør, vil det føre til at de lavest lønte får så god lønn at de utkonkurrerer seg selv, for å si det slik. De blir erstattet av maskiner, eller av andre måter å organisere arbeidet på. Og det er bra for produktiviteten og for samfunnet som helhet. Det er derfor det er i Spania og ikke Norge man må gå i en bank for å betale strøm, og en annen for å betale husleie. Og det er derfor det er i USA og ikke hos oss man har vakter der vi har P-automater.

Økonom Harald Magnussen sier det slik: “Ja, vi har råd til dette oppgjøret. Men da forventer jeg at bedriftene i en del bransjer som har holdt på sine ansatte gjennom krisen, øker takten i forbedringer av produktiviteten igjen. De vil ikke åpne dørene for flere ansatte.”

Men det som er bra for samfunnet, er ikke nødvendigvis bra for hver og en av oss. Taperne er de som ikke har den kompetansen og produktiviteten som kreves for å yte tilsvarende den halve millionen det koster å ha en person i jobb ett år. Og det er “gutter på randen”, det er innvandrere med svake norsk- og samfunnskunnskaper og det er eldre som ikke  klarer omstillinger. Og noe av tapet fordeles tilbake til samfunnet gjennom økte trygdeutbetalinger, kostnader ved svart arbeid og sosiale problemer.

Hvordan vi skal håndtere de dilemmaene som oppstår i skjæringen mellom høye trygder, høye lønninger, arbeidsproduktivitet og kompetanse, kan vise seg å bli den største utfordringen vi som samfunn står overfor de nærmeste tiår.

PS Øystein Stray Spetalen mener at 0,01% av befolkningen stikker av med hele gevinsten. Man kjenner som kjent andre på seg selv. DS