Om modale hjelpeverb. Eller bløff, som det også kalles

Foran et valg sitter påstander løsere enn ellers. Men sjelden så løst som hos Dagbladet når de koker suppe på Magnus Marsdals spiker.

Som gammel byråkrat har jeg hatt stor glede av de modale hjelpeverbene; burde, kunne, ville, skulle, måtte og et par til. Gleden består i at de kan (men ikke må) ta forpliktelsen vekk fra et kraftfullt verb, men uten å fjerne inntrykket av kraftfullhet. For eksempel er utsagnet: “Det skulle kunne la seg løse” totalt uforpliktende, men skaper likevel et inntrykk av handlekraft. Det burde derfor være klart for alle at for eksempel departementsansatte kan ha god nytte av de små verbale hjelperne.

Og naturligvis finner de også veien til politikken. Sist ved Dagbladets presentasjon av Magnus Marsdals frontalangrep på tester i skolen generelt og Oslos Høyre-byråd spesielt. Her hagler skal-påstandene:

“Allerede i januar i år skal en områdedirektør i Oslo ha startet hardkjøret mot høstens nasjonale prøver”.

“Ved en kartlegging skal det ha blitt jukset med tida elevene har til rådighet”.

“En variant som skal ha blitt brukt ved en statlig kartlegging, er å ta prøven på nytt” (hvis resultatet ikke ble godt nok).

Og svake elever “skal ha fått”  beskjed om å være hjemme på nasjonale skoleprøver.

Også sladder kan gjøre nytten: “I Elevorganisasjonen har de hørt om flere tilfeller av at elever har blitt bedt om å holde seg hjemme på nasjonale prøver”. “Lederen for Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Loveleen Rihel Brenna, sier at elever har blitt bedt om å holde seg borte”, men føyer for sikkerhets skyld til at det må være over fem år siden.

Selveste hovedkilden, Magnus Marsdal, refererer til seg selv og “mener det er sannsynlig at svake elever i Oslo og andre steder fritas fra prøver for å få bedre resultater”.

Arbeiderpartiets byrådslederkandidat Libe Rieber-Mohn sier naturligvis at det er svært alvorlige påstander, og vil ha granskning. Og hun legger til at det ikke er første gang det kommer juksepåstander mot Oslo-skolen.

Nei, det er ikke første gang. I 2009 gikk utdanningsministeren langt i å beskylde Oslo for å jukse ved å frita for mange fra de nasjonale prøvene. Og Aftenposten fulgte opp. Men utdanningsdirektør Petter Skarheim frikjente Oslo blankt:

“Vi har ingen grunn til å tro at ikke Oslo følger reglene til punkt og prikke. Vårt inntrykk er at alle skolene i Oslo arbeider svært seriøst med Nasjonale prøver, de melder opp alle sine elever og så søker de om enkeltvedtak for fritak etter Opplæringsloven”, sa han.

Nå gjentas altså antydningen om fritaksjuks pluss en rekke andre løse påstander ved modal hjelp eller navnløse kilder. Og det uten så mye som ett kritisk spørsmål fra journalistene.

Vel, Oslo kommune kommer sikkert til å bli frikjent denne gangen også. Men først etter valget. Og da er jo det meste glemt.

 

PS “Pensjonister er egoister og bortskjemte”, sier nesten-pensjonist og valgforsker Frank Aarebrot. “Ikke jeg”, sier pensjonist og kulturpersonlighet Ingeborg Moræus Hanssen, som for øvrig er enig med Aarebrot. DS

 

  • http://indregard.no Sigve Indregard

    Nå er det journalistene som har lagt inn de modale hjelpeverbene, fordi boka ikke ble lansert før dagen etterpå. Marsdals bok, som altså går fint an å lese før man for eksempel blogger om den, har ikke slike hjelpeverb, men tvert imot helt ekte påstander fra helt ekte kilder.

    Og sladringen du anklager Elevorg. og FUG for er direkte uredelig: Begge disse kildene viser jo også til konkrete case.

    At journalister tar ut mye sikring på tauet sitt, er ikke et argument som bør brukes mot en bok eller et intervjuobjekt.

    Skarheims fritak kom i 2009. Som jeg har påpekt i denne bloggposten, har det skjedd mye med fritaksprosenten siden da.

  • Baard

    Takk for kommentar,

    Jeg kunne ha lest boken ja, men jeg nøyde meg med sekundærkilden, og presiserte derfor at det var Dagbladets suppe. Venter i spenning på konkrete eksempler, feks på Indregaards utmerkede blogg…

    Elevorgs s kilde er at lederen har snakket med noen som har snakket med (eller i hvert fall vet om) en elev fra Østlandet som har snakket med læreren sin og blitt bedt om ikke å stille på nasjonale prøver. FUGs anekdotiske fortelling om minst fem år gamle telefoner er av omtrent samme kvalitet.

    Fritak: Jeg viste til hva om skjedde sist gang noen beskyldte Oslo for å fuske. Det var i 2009. Mener du det har skjedd noe siden da som tyder på at Oslo har innført fusk som metode etter at de ble frikjent i desember 2009?

    At journalister demper påstander for å ha ryggen fri, er første gang jeg har hørt. Morsom vinkling.

    Mvh
    Baard MJ

  • http://www.manifest.no/boeker/kunnskapsbloeffen Magnus E. Marsdal

    Du kunne kanskje nevnt at Byrådet som blankt avviser alle påstander fra ansatte innen Oslo-skolen er det samme Byrådet som blankt avviste alle påstander om Adecco på Ammerudlunden. De avviste bystyreforslag om granskning.

    Hva lærte Byrådet av denne historien, når det gjelder ydmykhet overfor varslere blant egne ansatte? Og hva lærte NHO-bloggeren?

    Mvh,
    Magnus E. Marsdal

  • Baard

    Einstein kan ikke flyve.
    Magnus Marsdal kan ikke flyve.
    Altså er MM ein Stein.

  • HJ

    Einstein kan ikke flyve.
    Magnus Marsdal kan ikke flyve.
    Altså er ikke MM Einstein!

  • Pingback: Skoleverk, bløffing og hvor dumme tror de ungene er? « Polar Coordinate

  • Gumle

    Når virkeligheten ikke gjenspeiler den politisk vedtatte sannhet, er det selvfølgelig virkeligheten det er noe feil med.