Om modale hjelpeverb. Eller bløff, som det også kalles
Foran et valg sitter påstander løsere enn ellers. Men sjelden så løst som hos Dagbladet når de koker suppe på Magnus Marsdals spiker.
Som gammel byråkrat har jeg hatt stor glede av de modale hjelpeverbene; burde, kunne, ville, skulle, måtte og et par til. Gleden består i at de kan (men ikke må) ta forpliktelsen vekk fra et kraftfullt verb, men uten å fjerne inntrykket av kraftfullhet. For eksempel er utsagnet: “Det skulle kunne la seg løse” totalt uforpliktende, men skaper likevel et inntrykk av handlekraft. Det burde derfor være klart for alle at for eksempel departementsansatte kan ha god nytte av de små verbale hjelperne.
Og naturligvis finner de også veien til politikken. Sist ved Dagbladets presentasjon av Magnus Marsdals frontalangrep på tester i skolen generelt og Oslos Høyre-byråd spesielt. Her hagler skal-påstandene:
“Allerede i januar i år skal en områdedirektør i Oslo ha startet hardkjøret mot høstens nasjonale prøver”.
“Ved en kartlegging skal det ha blitt jukset med tida elevene har til rådighet”.
“En variant som skal ha blitt brukt ved en statlig kartlegging, er å ta prøven på nytt” (hvis resultatet ikke ble godt nok).
Og svake elever “skal ha fått” beskjed om å være hjemme på nasjonale skoleprøver.
Også sladder kan gjøre nytten: “I Elevorganisasjonen har de hørt om flere tilfeller av at elever har blitt bedt om å holde seg hjemme på nasjonale prøver”. “Lederen for Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Loveleen Rihel Brenna, sier at elever har blitt bedt om å holde seg borte”, men føyer for sikkerhets skyld til at det må være over fem år siden.
Selveste hovedkilden, Magnus Marsdal, refererer til seg selv og “mener det er sannsynlig at svake elever i Oslo og andre steder fritas fra prøver for å få bedre resultater”.
Arbeiderpartiets byrådslederkandidat Libe Rieber-Mohn sier naturligvis at det er svært alvorlige påstander, og vil ha granskning. Og hun legger til at det ikke er første gang det kommer juksepåstander mot Oslo-skolen.
Nei, det er ikke første gang. I 2009 gikk utdanningsministeren langt i å beskylde Oslo for å jukse ved å frita for mange fra de nasjonale prøvene. Og Aftenposten fulgte opp. Men utdanningsdirektør Petter Skarheim frikjente Oslo blankt:
“Vi har ingen grunn til å tro at ikke Oslo følger reglene til punkt og prikke. Vårt inntrykk er at alle skolene i Oslo arbeider svært seriøst med Nasjonale prøver, de melder opp alle sine elever og så søker de om enkeltvedtak for fritak etter Opplæringsloven”, sa han.
Nå gjentas altså antydningen om fritaksjuks pluss en rekke andre løse påstander ved modal hjelp eller navnløse kilder. Og det uten så mye som ett kritisk spørsmål fra journalistene.
Vel, Oslo kommune kommer sikkert til å bli frikjent denne gangen også. Men først etter valget. Og da er jo det meste glemt.
PS “Pensjonister er egoister og bortskjemte”, sier nesten-pensjonist og valgforsker Frank Aarebrot. “Ikke jeg”, sier pensjonist og kulturpersonlighet Ingeborg Moræus Hanssen, som for øvrig er enig med Aarebrot. DS




Pingback: Skoleverk, bløffing og hvor dumme tror de ungene er? « Polar Coordinate