Skoleplikten i Norge omfatter bare grunnskolen. Men vi har et utdanningssystem som later som om plikten varer i tre år til. Og slikt blir det ugreie av.

En av tre elever slutter i videregående skole. “Frafall er sunt“, provoserer Lektorlagets leder Gro Paulsen. “Hvis elever er skoletrøtte, faglig svake og lite motiverte, vil det være feil å kverne dem gjennom videregående skole”, sier hun. Men det er lite støtte å hente hos politikerne, eksempelvis kunnskapsministeren: “Å si at vi må godta at ungdom faller ut av videregående skole, er en farlig strategi for enkelte ungdom og for samfunnet”, sier Kristin Halvorsen til VG. Og mener at Lektorlaget har et for lavt ambisjonsnivå.

Ved å si at det er uakseptabelt med hver eneste som ikke fullfører, har Halvorsen i realiteten gjort videregående skole obligatorisk. Og ikke bare retorisk, men også i praksis: De som forsvinner fra videregående skole skal pakkes inn i et altomfavnende nett av rådgivere, sosiallærere og individuelle tiltak.

De som ikke fullfører har gjennomgående ett felles trekk: Svært lave kunnskaper i lesing, skriving og regning. Det viktigste er altså en bedre grunnskole. Men det vil ikke avskaffe frafallet helt. Og da må man vurdere om det bør lages et alternativ til skoleutdanning for en del av 16-åringene: Slipp dem løs på samfunnet. La dem få prøve seg i arbeidslivet. Lag et 2-årig løp mot et praksisbrev. Organisert, men for all del ikke i skolens regi. Vil de senere ta utdanning, så legg til rette for det.

Lektorlaget skal ha ros for utspillet sitt. Det fortjener bedre enn å bli avfeiet med at vi ikke kan ha så lavt ambisjonsnivå. Det kan jo tenkes at det er nettopp ambisjonsnivåets manglende realisme som er problemet.

PS. KrFs Inger Lise Hansen vil skifte ut partiets politikk; litt mer ja til frihet, homser, Palestina og EU. Kort sagt – lage et nytt Venstre. For det er jo der velgerne er. DS