Statistisk sentralbyrå bommer og bommer på anslag over befolkningsveksten. Pinlig for byrået, trøblete for samfunnsplanleggerne.

Foto: Paul Swann (Flickr/CC)

Med risiko for å bli kalt tallnerd må jeg innrømme at jeg har stor sans for Statistisk sentralbyrå. “Without data you are just a person with an opinion”, sa en OECD-direktør for noen år siden. (OECD er SSB gone global, hvis noen lurer). Vakre ord for oss som mener at alt som ikke kan plasseres i en tallkolonne egentlig ikke gjelder.

SSB er viktige premissleverandører i norsk samfunnsdebatt. Men alt er ikke bare idyll. Som når byråets Roger Bjørnstad lar seg friste til å drive litt politikk: “Sjenerøse velferdsordninger er et ledd i et inkluderende arbeidsliv”, sier han. Men i SSBs økonomiske analyer fra tidligere i år heter det: “Flere studier indikerer at jo mer sjenerøs trygdeordningen er, jo flere havner innunder ordningen.”

Eller når nå Finansavisen kan melde at SSB gjennom mange år har bommet så grovt på befolkningsfremskrivning at det gir problemer for dem som skal drive samfunnsplanlegging. særlig er det innvandringen som konsekvent har blitt satt altfor lavt.

Den som har stått for dette er SSBs sjefsdemagog – unnskyld, sjefsdemograf – Lars Østby, som på NHOs årskonferanse i januar sa at innvandringen kom til å “gå seg til”, bare man brukte litt “hedmarksk tålmodighet”. Og da kan man jo lure på om hedmarkske regneferdigheter er tilpasset slik at de skal passe bedre sammme med hedmarkske ønsker om hvordan ting bør se ut, snarere enn hvordan de er.

Men slik er det neppe; det dreier seg sannsynligvis om en spuriøs sammenheng.

PS Uken har vært dramatisk, toppet av “sviket i Düsseldorf”, der Stella og Norge ble ekskludert fra kultur-Europa. På den annen side har jeg nå forstått den egentlige bakgrunnen for Sovjets sammenbrudd: Å få flere stemmer i Grand Prix. God helg. DS