Når streiken ikke rammer dem den skal ramme, men bare dem den ikke er ment å ramme, ja da må vi befinne oss utenfor virkeligheten. Altså i offentlig sektor.

Streik er et virkemiddel som nødig tas i bruk. Men det er nedfelt i vårt system for lønnsforhandlinger som en siste utvei. Streik er en gammeldags mannjevning mellom arbeidsgiver og -taker: Den som kan holde pusten lengst vinner. Og holde pusten betyr her å holde ut økonomisk. For streiken rammer eierne, som ikke får inntekter, og arbeidstakerne, som i stedet for lønn får et lite streikebidrag. Men partene er også bundet sammen i et skjebnefellesskap: De streikende vet at det blir en dyrkjøpt seier dersom de streiker bedriften sin konkurs. Disse mekanismene gjør samlet at streik er et virkemiddel som brukes realativt sjeldent, og som gjerne kommer til en rask avslutning når det tas i bruk.

Men nå gjelder ikke dette lenger. Streiken i kommunal sektor sprenger alle rammer. Hver streikedag sparer Bergen kommune for 5 millioner kroner. Og mer kan det bli hvis streiken utvides. Varer den lenge nok, kan til og med Terra-kommunene komme seg ut av uføret.

Og de streikende? I motsetning til i privat sektor taper de ikke økonomisk på å være i streik. “Det er blitt tradisjon for at streikende i det offentlige ikke skal tape på å streike. De får 70 prosent av bruttolønn og siden det ikke er skatt på bidrag, betyr det at en slik ordning innebærer at man opprettholder sitt lønnsnivå”, sier Klemet Rønning Aaby i LO Kommune/Fagforbundet til VG. “Og det skulle bare mangle at det er skattefritt. De ansatte har betalt kontingent og skattet av det en gang allerede,” fortsetter Aaby, og viser dermed at han for det første har glemt at fagforeningskontingent er fradragsberettiget, og dernest at han har stor sans for den prinsipielle motstanden mot dobbeltbeskatning som blant andre NHO har fremført mot formuesskatt og utbytteskatt.

Nok om skatt, med en slik vinn-vinn for både -giver og -taker kan sikkert streiken holdes gående lenge disse vakre forsommerdager.

For hvem bryr seg om foreldre som ikke vet hvordan de skal få hverdagen til å gå rundt med stengte barnehager? Eller at gamle og pleietrengende får redusert omsorgstilbud?

For ikke å snakke om skolebarna. Men de jubler kanskje litt inni seg de også?

PS Bymisjonens Sturla Stålsett vil ha “tettere dialog med dem det gjelder, for å avdekke behov”, dvs. hos tiggerne. Oppgave: Hva er tiggernes behov? Riktig svar belønnes med nok småpenger til god samvittighet hele sommeren. Feil svar gir sommerjobb hos Stålsett. DS