Jeg hater at ikke NAV-systemet har mye, mye sterkere kontroll og etterkontroll. Når jeg lese, hører eller ser folk som jobber svart ved siden av å stjele penger fra syke så ser jeg rødt.

NAV burde hatt atskillig mer omfattende kontroll og muligheter for etterkontroll. Det burde være minst 5 avhengige leger som gjør vurdering av en pasient. Å stole blindt på en – to leger blir for enkelt. Bare se på psykiatrirapportene i disse dager som skal brukes i 22/7-saken. Samme standard er det på hvem som får trygd eventuelt uberettiget.

For et par år siden var det noen leger som ble tatt fordi de solgte uføreerklæringer svart for noen tusen kroner under bordet til friske mennesker. Den gang ble bla. fulltidsarbeidende drosjesjåfører (svart jobbing) tatt for å snyte på trygd i tillegg. Dette var en “ukultur” (svindel!) i et stort miljø den gang. Dessuten hadde de eiendommer og tilhørighet i utlandet hvor de hadde bygget seg enorme herskapshus hvor de tilbragte store deler av tiden. Herskapshus (!) bygget av penger stjålet fra syke og penger tjent svart! Fantastisk!

NAV betaler ut milliarder på milliarder og likevel sitter vi som befolkning og aksepterer at det er så mangelfult og dårlig kontroll og etterforskningsapparat.

Det er klinkende klart at alle verdige trengende ville satt pris på et sterkt og effektivt kontrollapparat. De som frykter det har trolig noe å skjule. Og verdig trengende ville følt mindre stigmatisering, mistenksomhet og fått større aksept. Og vi ville spart millioner som vi blir svindelt for idag.

Jeg er selv ung ufør og med det ”dømt” til å leve i fattigdom resten av livet. Det er helt forferdelig kjipt. Å vite at noen arbeidsføre har latt være å betale skatt OG stjålet penger fra NAV-systemet (og dermed også alle syke og fattige) gjør meg helt matt.
etterhvert som uførebehovene har økt har størrelsen på statsene blitt redusert gjennom mange år. Det økonomiske nivået jeg ble forespeilet da jeg ble ung ufør i 1998 å skulle leve på, har blitt sterkt redusert. Å vite at det er kjeltringer som har bidratt til dette gjør det veldig tungt å svelge.

Etterforsk og straff knallhardt!!

Hva gjør NHO for at flere skal kunne jobbe selv med store begrensninger, som f.eks ustabil arbeidsevne? Er det arbeidsgiver som må vise seg fleksibel eller arbeidstaker som må vise seg stabil? 

Jeg synes det er uverdig å snakke om å skille “verdige fra ikke-verdig trengende”, det er å rangere mennesker. Om man har rett på ytelser fra NAV handler om medisin, juss og skjønn – ikke om å være en verdig trengende. Ved å bruke et slikt språk distanserer du deg fra menneskene det er snakk om og gjør deg til en bedre person enn en som har vært uheldig og mistet arbeidskapasiteten sin. Likevedigheten blir borte når det snakkes på denne måten.  

Jeg lurer på hva som karakteriserer arbeidsmarkedet i de kommunene der det er høy andel av mennesker på uføretrygd og hvilken aldersgruppe disse individene tilhører?

Jeg vil nå bare si at det for min del den gang jeg søkte ikke fikk godkjent gjennom legens uttalelese, men ut fra min egen beskrivelse av situasjonen.

Jeg tror at mye av problemet ligger i at folk sliter med helsa si fordi de lever et alt for krevende og stressende liv, mange takler ikke et liv som ikke gir rom for livskvaliteter, der hver dag handler om penger og plikter. 
Kampen for tilværelsen er stor og tidkrevende i dag, og det handler om at “du er det du har”, og “du må bli noe for å være noe”! Vi har ikke frihet til å bare få være oss selv og gjøre det som fenger oss og som gir oss noe tilbake.

Derfor vil jeg oppfordre leger til å sette seg mer inn i den psykiske forståelsen, da dette er en mangelvare “deluxe”. På den måten kan de kanskje avdekke mange problemer og heller tilby hjelp i form av hvordan løse dette, framfor å konkludere med at personen er arbeidsufør.

For legene er vel også noe av problemet at når de ikke finner en medisin eller behandling som helbreder problemet, så har de ikke mer å komme med…. 
Derfor blir det enkelt å havne på trygd tror jeg.

Legene må tre ut av bøkene og bli bedre på det å lytte, sette seg inn i og forstå hvordan mennesker er forskjellig i følelseslivet, og hvordan tanker påvirker det fysiske osv.

Dette blir alt for lite gjennomtenkt, og vi må ikke glemme at det også kan føles krenkende å bli vurdert som “ikke brukbar” i arbeidslivet. 
Alle, tror jeg, vil vel være en del av samfunnet, en liten viktig brikke i puslespillet, for ingen liker vel egentlig, å falle ut og ikke lenger føle tilhørighet.

Det er priser man må betale ved det å være ufør, man er f.eks ikke “noe” når man blir spurt om hva man gjør, man får stadig kritikk fra dem som ergrer seg på dem som blir gitt trygd, og får ofte høre at vi ikke fortjener det, eller at vi snylter på staten.
Har man en usynlig sykdom får man ingen forståelse. PÅ toppen av det hele kan en uføretrygd nesten aldri sammenlignes med en fulltids lønn. Man er fattig rett og slett.
 
Så slutt å skylde på late folk som snyter på staten, ta heller de som avgjør disse tilfellene. Det er de som har noe å lære.. ikke de trygdede.

Vil man ha ned antallet trygdede, må man ha ressurser som kan gi hjelpen i den formen den trengs, og ikke prøve å skremme folk ut i jobb med å gi dem flere og større problemer. Det er å angripe de som allerede ligger nede, noe jeg kaller overgrep og som burde vært straffbart.

Så spørsmålet er nok heller hvor mye vilje det er til å gjøre de forandringer i samfunnet
som gavner folket bedre enn det systemet gjør i dag.

Dette er ikke noe problem, når pengene er slutt, som i Hellas, Spania osv. så kommer sparekniven og festen er over. I mellomtiden så får vi andre gå rundt med skiltet “dagens dust” fordi vi går på jobb når vi hoster litt eller har litt vondt her og der – i stedet for å ta ut full kvote egenmelding.

Dagens system er ikke holdbart og vil derfor forsvinne, så enkelt er det.

Med vennlig hilsen, Ulf Larsen

Det største problemet for trygdesystemet, og som er et tema du styrer unna med god margin, er at innvandrere, både ikke vestlige og fra østeuropa, både utgjør en stadig større belastning for trygdesystemet, og at de utnytter det i stor grad. 

Mange av de innvandrerene som kommer har ikke en kompetanse som ikke er etterspurt i det norske arbeidsmarkedet. Mange av de ikke-vestlige er analfabeter, og vil ikke kunne ta selv enkle jobber uten omfattende og kostbar opplæring. Samtidig så synker antall jobber for ufaglært raskt, og man ser stadig økene kompetansekrav selv i yrker som ikke krever utdanning. I dag krever for eksempel rengjøring mye kunnskap om kjemikalier og gulvmaterialer. Bruker man feil såpemidler kan man ødelegge underlaget og regjøringsfirmaet blir erstattningsansvarlig. Man kan ikke lengere bare fylle bøtta med grønnsåpe og svinge moppen. Det er derfor lite sannsynlig at disse noen gang vil komme i reelt verdiskapende arbeid. Ulike sysesettingstiltak er selvfølgelig positivt for å holde dem i ånde, men det avhjelper ikke landet. 

Mange av innvandrer miljøene er kjent for grov utnyttelse av systemet og regelrett svindel. Jeg har fortsatt taxisaken friskt i minnet, hvor mange kjørte svart i tillegg til å heve ulike trygdeytelser. I noen av disse tilfellene har utnyttelsen vært kjent av saksbehandler, men de lar saken ligge og ser gjennom fingerene på grunn av alt ubehaget som skapes ved å avlsøre dem. Ved en konfrontasjon blir de umiddelbart stemplet som rasist, rettmessig eller ikke, og med et slikt stempel er det bråstopp for karriæren til den enkelte saksbehandler. Det er heller ikke uvanlig at familiemedlemmer til søkeren venter utenfor kontorene for å “hilse” på vedkommende saksbehandler på en noe brysk måte. Det presset som skapes og frykten for personlig karriære og egen helse og familie gjør at saksbehandlerene velger å se en annen vei. Obiara saken er et godt eksempel på dette, problemet hans er at han gikk for langt og man måtte tilkalle politiet.

Et annet eksempel er pakistanere som gruppe, som etter 35 år i landet, fortsatt er netto mottagere fremfor bidragsytere. Det er kanskje et faktum som hadde vært verd å nevne i en slik kontekst?

Av de tyrkiske og pakistanske arbeidsinnvandrerene som kom til landet på 70 tallet og begynnelsen av 80 tallet, er mange i dag uføretrygdet. De jobbet i bare 10 – 15 år før de gikk over på ulike stønadsordninger. De naive liker å bortforklare dette med at de har “jobbet så hardt”, men den forklaringen holder ikke mål. Det fremstiles nærmest som det ble laget spesielt belastende jobber for denne gruppen, men faktum er at de fikk nøyaktig de samme jobbene som andre ufaglærte. Derfor kan man bare sammenlikne denne gruppen med deres norske kolleger, og man vil da se hvem som skiller seg ut i negativ forstand.  

Mange av disse har ulike diffuse lidelser som ikke så lett lar seg dokumenere medisinsk. Informasjonen om dette sprer seg i miljøene og med litt lett manipulering i av helse og sosialarbeidere så får de innvilget uføretrygt. 

Over de neste 25 årene skal Norge vokse med ytterligere 1 million innbyggere, i all hovedsak innvandrere, og ingen skal innbille meg at de vil velge å jobbe hvis de kan la være. Til det er empirien så langt overveldende. I motsetning til deg, hadde i allefall Brochmann-utvalget baller nok til å nevne dette i en bisetning.

Faktum er at uproduktive innvandrere utgjør i dag den største trusselen mot den norske velferdsstaten, og hvis du virkelig engasjerer deg i dette temeat er det bare helt ufattelig at du klarer å hoppe bukk over hele problemstillingen på en så elaktant måte.

Det er rett og slett skammelig feigt…

Dette har jeg advart mot i mange innlegg på Disqus tidligere. Det kommer til et punkt hvor regjeringen må dra alle over en kam, fordi noen ødelegger for de som er 100% ufør. Dette vil ende med at regjering tar minste motstands vei og kutter for alle. Da vil fattigdommen øke kraftig i Norge. Problemet er at regjeringen har sin egen måte å definere fattige på enn det EU har. Så når satsense går ned, så justerer bare regjeringen tilsvarende og vips så sier regjering “Vi, har redusert antall fattige i Norge”. Jeg advarte mot dette for flere år siden og om noen år så kommer kuttene. Du vet, her i landet kan man ikke ha et verdig liv. Nei det sørger regjeringen for.

Jeg fatter ikke denne ordningen.
Kan man jobbe så er man IKKE 100% arbeidsufør !
Om man klarer å jobbe feks. 50%, så bør man få halve inntekten fra jobb og resten fra NAV.
Ordningen i dag er forferdelig gal, da de som virkelig er uføre ikke har noen mulighet for ekstra inntekt – og med trygdesatser som er så lave at man knapt overlever. Mens de som har litt arbeidsevne kan tjene mer på kombonasjonen trygd/jobb enn full jobb.
Selvfølgelig blir dette utnyttet !!!
Så fort en med full uføretrygd tar seg jobb, så bør trygden reduseres tilsvarende. Da kunne man gi de som virkelig er uføre litt høyere satser.

 Da får du være snill å gi meg ekstra slant i koppen da jeg sitter og tigger til å leve og til hus, mat, strøm og legeutgifter, esse…….

Jeg ser hva du skriver, Baard, men savner en skisse/alternativ til dagens ordning. Hva skal en med langt fremskreden parkinson eller MS leve av? På veien mot uførhet har sikkert vedkommende kunnet jobbe 50%, 25% osv. Det er heller ikke enkelt for en slik person å søke ny jobb, dersom dette skulle bli nødvendig. Mener du at private forsikringer skal overta?

Hilsen en som forsikringsselskapene ikke vil ta i med tang.

Kjennte unge folk som ikke gad og arbeide, men bare gikk på fylla.  Mens vi andre måtte jobbe hardt med skjiftgang osv. fikk de uføretrygd.  I Danmark går en stor del av de 100 000 vis av importerte muslimer på førtidspensjon, noe som koster de som gidder og arbeide milliarder i skattekroner.  Folk som er beviselig for syke skal selvsagt ha støtte og hjelp, men en stor del av de som får det er snyltrere, skal sendes hjem, eller tvinges til og arbeide for de pengene de får.  Ellers skal de ikke ha et rødt øre.

Er helt enig med deg. Er selv 100% ufør, og det er ufrivillig, og har ikke mulighet får å kunne utføre noe jobb. (30% lungekapasitet). Men opplever andre 100% ufør jobbe maks av det som er tillat. Er en 100% ufør er det fordi en ikke er i stand til å jobbe, og som du skriver trekk i uførep. tilsvarende det du tjener, eller gå ned i urøresgrad.

Du skylder vel å legge til at politikerens plan var arbeidsinnvandring skulle demme opp for velferdsbelastningen som ville komme i løpet av de neste 10 årene. Hvilke floskler har vi ikke blitt foret med som “Innvandrere er fremtidens olje…” og “uten innvandring stopper Norge”. De som uttalte dette snakket mot bedre vitende, for de hadde tallene tilgjenelig. Du kan trygt si at hele løsningen backfired og de som skulle redde oss har blitt en ytterligere belastning på systemet. Så nå har man to problemer og ikke bare ett.

Hvis man ikke ønsker å skille mellom etniske nordmenn og innvandrere i systemet, vil man på sikt ikke ha noe annet valg enn å kutte kraftig i alle typer ytelser. Oljefondet vil ikke en gang være i nærheten av nok å kunne bære denne belastningen. 

Og da må man stadig ha i tankene at om 20 år er vi 1 million flere, nærmest utelukkende som følge av innvandring… 

 Det at, noen distrikt har høyere andel uføretrygdede kan vel og ha noe med hvilke typer arbeid folk har hatt? Se f.eks. på hvordan gamle tiders fiskeres arbeidsforhold hadde sammenheng med dødelighet. På mindre steder er alternativt arbeid f.eks. vanskelig og verdien av bolig så lav at det er vanskelig å få kjøpt ny bolig et annet sted. Når det gjelder at høyere utdanning er løsningen, så er det alltid noen som er lavere utdannet. Er det noe med at når kartet ikke stemmer med terrenget, så må terrenget endres? Det vil alltid forekomme sykdom, mye er arvelig, og det gjør selvsagt at det er sykdommen som går i arv. Eksempel er psykisk sykdom og reumatisme som noen av årsakene til uføretrygd. Jeg ville anbefale alle som kommer med bastante konklusjoner å sjekke mennesker bak tallene. Depresjon er f.eks. ofte årsak til at folk har problemer med å “ta seg sammen”. I vår kommune var det en egen ansatt som tok for seg sosialklienter for å hjelpe dem. Det førte til at ca en tredjedel var klare uførekandidater, de andre to tredjedelene var fordelt på de som fikk hjelp til å finne arbeid og de som trengte mer utdanning. De fleste av oss kan takke andre for at vi fikk jobb (ofte familie og venner for det første innpass i arbeidslivet). Det er kanskje ikke så lett for en ungdom med dysleksi  som har en forørger som er  enslig mor med få kontakter.

Og her kom rosinen i pølsa ja.
I stedet for å hakke løs på psykisk syke uføretrygdede vil jeg anbefale deg å sette pris på at du selv er psykisk frisk og kan jobbe. Du vet tydeligvis ikke noenting om psykiske sykdommer, bortsett fra at ”det er bevist at kontakt med natur og dyr hjelper”. Og ja, det hjelper, men helbreder ikke, noe det er stor forskjell på.

Ja, du har rett; jeg er uføretrygdet pga. psykisk helse, jeg kan både lese og skrive, og jeg har også armer og bein intakt. Likevel skulle jeg mer enn gjerne ha byttet situasjon med deg, og jeg kan garantere deg at du etter veldig kort tid vil trygle meg om å bytte tilbake. Og nei, jeg “sitter ikke alene og synes synd på meg selv”!

Til slutt vil jeg be deg om å være forsiktig med å kaste stein så lenge du sitter i glasshus. Du vet nemlig aldri når du selv kan bli rammet av en psykisk sykdom, det kan faktisk skje deg også, over natten! 

Og husk at det er noe som heter karma …

Ikke politisk korrekt å “stigmatisere” våre nye landsmenn, men greit å gjøre det med etnisk norske. Politiet er i tvil om de har hjemmel til å ta fingeravtrykk av asylsøkere som skal returneres, men sjøfolk som skulle ha pass tidligere måtte ha fingeravtrykk i passet. Pytt, pytt det var jo bare norske sjøfolk.

Så du står der og heller hytter mot kioskeieren fra Pakistan enn den norske alkisen i Torshovparken, fordi du ikke vet bedre?

I mange tilfeller er det slik at den trygdede ønsker å gi noe tilbake inne de rammene som sykdommen tillater. Men Nav gjør jo ingen ting med dette. Jeg veit om trygdede  som kunne jobbet minst halv dag om de kunne jobbet hjemmefra på pc og via telefon. Man sier jo at stadig flere jobber kan gjøres hjemmefra. Men hvor er disse jobbene.  Selv firmaer som jobber med salg over telefon og pc, krever at man kommer til deres kontorer og jobber derfra. De vil ha kontroll på hvordan folk jobber. Men noen bedrifter har tydeligvis en måte å kontrollere at jobben blir gjort, selv om folk sitter hjemme.  Jeg tror at med litt mer fleksibilitet fra arbeidsgivere og litt mer effektivitet hos Nav, så kunne man fått flere trygdede i arbeid.  

Og når det gjelder uføretrygd, så er vel ikke stønaden for høy, oftere snarere tvert imot. Men det er jo noen grupper som kanskje kan komme litt fordelaktig ut.  Og det finnes jo folk som ikke skulle vært trygdet, de som har full svart jobb ved siden av. Og det er ikke så helt få. Her burde det være mye hyppigere og strengere kontroll, og selvfølgelig straff og tap av trygd som resultat. Da ville trygdesystemet også få mer legitimitet.

Nei, slik driver ikke norske bedrifter. Dette vi, jeg gjerne se noe dokumentasjon på.

Om jeg ikke finner artikkelen igjen så går det an å spørre NAV.  Konsulentene der må jo være kjent med dette. Spørsmålet må være om NAV opplever at tiltakene de kan friste en arbeidsgiver med fungerer etter hensikten.