Universitetene trenger noen å måle seg mot. Arbeidslivet er en høykompetent læringsarena. Måtte den beste vinne.

Det telles kanter som aldri før i norsk forskning, skriver Dagens Næringsliv.  Men ikke de riktige og viktige. Flere stipendiater, doktorgrader og vitenskapelige artikler er bra. Det eneste som ikke øker er kvaliteten på forskningen, mener avisen, og viser til norsk forskning siteres mindre enn før.  Og det er ikke så bra.

Det skal sikkert krangles mye om årsakene til dette. Her er beløpene store, og interessene mange. Slikt er diskusjonsfremmende.

Forskningens lillebror, høyere utdanning, burde også vært underlagt en kvalitetstest. At folk med høy utdanning har høy yrkesdeltakelse, lav ledighet, god helse og brukbar økonomi, er ikke noe bevis på at utdanningssystemet leverer godt nok. Heller ikke at satsing på utdanning og BNP henger sammen.

Problemet er at det er vanskelig grensende til  umulig å måle sluttkvaliteten av en høyere utdanning. Men det man kan gjøre, er å sette opp forskjellige systemer, la dem virke noen år, og så se om man finner noen forskjeller.

Som for eksempel Åpent Universitet, som NHO foreslo for 15 år siden. Tanken var at her kunne man kombinere jobb og utdanning. Det er f.eks. mulig å tenke seg at man blir advokat ved å starte som praktikant ved et advokatkontor. Så lærer man ved å koke kaffe, skrive møtereferater, etterhvert delta i saksforberedelse osv. Samtidig tar man teoretiskekurs på ÅU (gjerne som nettundervisning) med erfarne kolleger som mentor.

Hva skjedde med forslaget? Det skremte opp akademia så mye at de for en gangs skyld klarte de å organisere seg og koopterte ideen inn i Norgesuniversitetet, som aldri er blitt noe mer enn en møteplass. If you can’t beat them, eat them.

Dette er altså 15 år siden. I mellomtiden har betingelsene for læring via nett endret seg ganske mye. Kompetansenivået i norske bedrifter er vesentlig høyere, og andelen høyt utdannede arbeidstakere har økt. Det læres i arbeidslivet som aldri før, og på et høyt nivå. Alt skulle altså ligge vel til rette for å fremme gamle forslag på nytt.

Og motargumentene? Sikkert de samme som sist, og først og fremst hensynet til den kritiske tenkningen. Av en eller annen grunn har de høyere utdanningsinstitusjonene hatt monopol på  kritisk tenkning; det er noe som bare kan utvikles ved et lærested. Det holdt for 15 år siden. Men etterhvert er vi blitt ganske mange som har erfart at det tenkes ganske kritiske tanker i andre miljøer også, og ikke minst der teoretisk kunnskap møter praktisk virkelighet.

Så denne gangen blir det kanskje vi som koopterer akademia.

PS Eursonen setter ny rekord i arbeidsledighet. I Norge streiker offentlig ansatte på andre uke, og det ble sisteplass i  Grand Prix. Alt som det skal være, altså. DS